Redigerer Opplysningsvesenets fond (avsnitt)

== Fondets formål og virkeområde ==
Fra 1. januar 2023 er Opplysningsvesenets fond et statlig fond der avkastningen tilfaller staten i henhold til [https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-98?q=Lov%20om%20opplysningsvesenets%20fond Lov om Opplysningsvesenets fond]. Regjeringen offentliggjorde i en [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/historisk-loft-for-vedlikehald-av-norske-kyrkjer/id2990362/ pressemelding 03.08.2023] at fremtidige overskudd fra OVF vil overføres til et statlig kirkebevaringsfond for bevaring og vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg i Norge.

OVF er en av Norges største [[grunneier]]e. Fondet eier og forvalter rundt 6 000 [[festetomt]]er, 275 preste- og bispeboliger, rundt 900 000 dekar skog hvorav 508 000 er produktiv skog. Videre er fondet norges største jordbruker med 132 jordleiebruk og 20 forpaktningsbruk. Fondets finanskapital var ved utgangen av 2018 ca. 2,5 milliarder kroner. Samlede verdier (antatt nettoformue) var i 2018 4,4 milliarder kroner. Opplysningsvesenets fond eier også datterselskapet [https://clemenseiendom.no/ Clemens Eiendom], og er majoritetseier i [https://clemenskraft.no/ Clemens Kraft] og [https://ovf.no/aktuelt/opplysningsvesenets-fond-og-hydro-rein-g%C3%A5r-sammen-om-ny-solkraftsatsing Geisli Energi AS]. 

Fondet forvalter en viktig del av norske bygningsarv gjennom [[prestegård]]er og presteboliger. På fondets eiendommer er det ca. 270 fredede [[bygning]]er (2022) i form av [[bolig]]er, [[driftsbygning]]er, [[stabbur]], [[naust]] og lignende. Vedlikehold og restaurering gjøres i samarbeid med [[Riksantikvaren]], lokale vernemyndigheter, historielag og lignende.