Redigerer Operativsystemets historie (avsnitt)

==Andre generasjon (1955-1965)==

På [[1950-tallet]] ble [[transistor]]en oppfunnet, og bildet endret seg radikalt.  Nå ble det forskjellige mennesker som stor for henholdsvis utvikling, bygging, programmering og drifting av datamaskinene, og programmer ble lagret på [[hullkort]] som de forskjellige utviklerne kunne ta med seg ned i datarommet og kjøre.  [[Programmeringsspråk]] som [[Fortran]] dukket også opp.  Siden mye tid gikk med til å bytte hullkort, behandle utskrifter og lignende, så man raskt at et bedre system trengtes.  Dette ble ''batchjobben'', hvor en stabel hullkort ble lest inn på magnetisk tape og kjørt etter som datamaskinen ble ledig.  Ofte var det flere datamaskiner involvert, én som var god på å lese hullkort og skrive tape og én som var god på å kjøre aritmetikk (for eksempel henholdsvis [[IBM 1401]] og [[IBM 7094]]).<ref name="tanenbaum"/>

[[Fil:Batchjobb Norwegian.png|thumb|En typisk batchjobb under FMS]]

En typisk jobb er illustrert i figuren til høyre.  Den besto av et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt.  Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens [[skriptspråk]] og kommandotolker.<ref name="tanenbaum"/>

Operativsystemer på denne typen inkluderte [[Fortran Monitor System|FMS]] (Fortran Monitor System) og [[IBSYS]], [[IBM]] sitt operativsystem for [[IBM 7094|7094]]-modellen.<ref name="tanenbaum"/>