Redigerer Operasjon Entebbe (avsnitt)

== Forberedelsen ==
Mulighetene til å komme gislene til unnsetning virket ikke store på forhånd, dels fordi avstanden fra Israel til Uganda, rundt 4000 kilometer, og dels ville sjansene for å redde gislene være meget små i et eventuelt skytedrama. Ikke minst var det et stort problem at flyplassen ble beskyttet av Idi Amins ugandiske tropper, som lå i en ring rundt lufthavnen. 

Den mulige militære operasjonen ble lagt i hendene på [[brigadegeneral]] [[Dan Shomron]], som senere ble stabssjef for [[Israels forsvar]] (IDF). [[1. juli]] presenterte han overfor forsvarssjefen og forsvarsministeren sin dristige aksjon i detaljer, som han hadde planlagt i samarbeid med [[Mossad]]offiseren, [[Mookie Betzer]].

Planen var basert på en rekke fordeler som israelerne hadde overfor terroristene. Entebbe, hvor gislene ble holdt fanget, ble i sin tid bygget av en israelsk [[entreprenør]], så bygningsinnretningen og forholdene for øvrig var kjent. Ytterligere var de frigitte ikke-jødiske gislene i stand til å gi presise beskrivelser av terroristene, deres bevæpning, posisjoner samt deres inntog i lufthavnsbygningen. I tillegg hadde Israel overraskelsesmomentet på sin side, noe som var av stor betydning. Det var liten sannsynlighet for at flykaprerne hadde forberedt seg på en militær operasjon.

Planen innebar at det skulle sendes elitesoldater med utstyr av sted i en [[C-130 Hercules]] &ndash; den eneste flytypen som kunne brukes. Flyet lettet klokken 13.20 den [[3. juli]] og satte kurs mot Uganda. Først etter avgangen ble den israelske regjering og lederen av opposisjonen, [[Menachem Begin]], orientert om at flyet var på vei, og at aksjonen ennå kunne stoppes, såfremt regjeringen ikke oppnådde enighet. Det ble enighet etter tre timers debatt, hvorpå Dan Shomron fikk grønt lys til å gjøre det som måtte gjøres.

Eliteenheten, som skulle redde gislene, var under kommando av oberstløytnant [[Jonathan Netanyahu|Jonathan «Yoni» Netanyahu]]. Om bord på Hercules-flyet var det, utover soldatene, to jeeper og en sort [[Mercedes-Benz]], som var av samme type som den Idi Amin normalt lot seg kjøre i. Ytterligere to Hercules-fly lettet samtidig &ndash; med flere soldater, som hadde til oppgave, etter landingen, å ødelegge jagerflyene fra det ugandiske [[flyvåpen]] som stod parkert på flyplassen. Et fjerde Hercules-fly skulle fly gislene hjem.

I tillegg til de fire Hercules-flyene besto enheten av to [[Boeing 707]] &ndash; det ene et mobilt [[sykehus]] som skulle lande i [[Kenya]]s hovedstad, [[Nairobi]], samt &ndash; på den første tredjedelen av turen &ndash; en eskorte av [[F-4 Phantom II]]-jagerfly.