Redigerer Operasjon Asfalt (avsnitt)

==Gjennomføringen==
''Operasjon Asfalt'' ble igangsatt straks etter et hemmelig regjeringsvedtak, og uten at vedtak var gjort om stedet der den internasjonale krigskirkegården skulle lokaliseres. Det var atskillig dramatikk knyttet til gjennomføringen, som først skjedde i Nord-Norge. I oktober 1951 ble 8000 lik lastet og losset. Likrestene var pakket i papirsekker, og mannskapene på DS «Raftsund» protesterte da de ikke orket arbeidet med å håndtere last som ga en uutholdelig stank. Etterretningstjenesten og et marinefartøy fulgte transporten, med ordre om å skyte skremmeskudd om det oppsto uro i havnene.

I Mo i Rana ble protestene så kraftige at aksjonen ble avblåst av forsvarsministeren. Folk – ikke bare kommunistene – oppfattet likflyttingen som en skjendig handling. Massemobiliseringen som skjedde i Mo i Rana er i ettertid kalt [[kirkegårdskrigen]]. En admiral i sjøforsvarskommandoen betegnet operasjonen som mislykket. Aksjonen skulle året etter fortsette i Sør-Norge, men ble ikke gjennomført som planlagt.<ref name=dagbladet /><ref>http://www.vg.no/nyheter/innenriks/andre-verdenskrig/byen-som-stoppet-likskjenderne/a/23575129/</ref>

1200 døde ble lagt i individuelle graver, de øvrige i massegraver. Ifølge Soleim har ikke norske myndigheter lagt særlig arbeid i å identifisere de døde og det er ofte ukjent hvordan de døde.<ref>''Morgenbladet'', 19. august 2016, s.48.</ref>

{{Sitat|Vi stappet likdeler opp i sekkene og det stakk bein, knokler og ribbein opp over alt. Kroppsdelene tilhørte ofte ikke samme person, og det var tilfeldig hva som endte opp i de forskjellige sekkene. Likene var fulle av mark og stanken var helt jævlig, sier Steffensen. Han forteller at mange sleit psykisk etter arbeidet. |Tor Steffensen, intervjuet av Dagbladet i 2010. De kalte oss likrøvere. https://www.dagbladet.no/nyheter/de-kalte-oss-likrovere/65108088 }}

Imidlertid var arbeidet med å sprenge monumentene russerfangene selv hadde satt opp over sine døde kamerater igang ''før'' departementet gjorde sitt vedtak om å samle gravene på Tjøtta. Krigsgravtjenesten - som den gang het Centralkontoret for krigsgraver - var underlagt forsvarsminister Jens Christian Hauge. Hauge mottok en rapport fra en offiser, datert 1. november 1950; hvor det fortelles at en rekke støtter er sprengt: [[Krokelv]], [[Bjørnelv fangeleir|Bjørnelv]] og [[Storvoll]]. Sprengningsarbeidene var nødvendige av hensyn til de mange utenlandske turister som farter rundt og fotograferer og rapporterer om dårlig vedlikeholdsarbeid.<ref>https://jyllands-posten.dk/debat/kronik/ECE4092533/Kronik-Den-anden-norske-kirkeg%C3%A5rdskrig/ Jyllandsposten 1.10.2007</ref> Jyllandsposten undrer seg over at det ikke lot seg gjøre å finne ut hvem som hadde tatt beslutningen om å sprenge de russiske gravmonomenter.