Redigerer Oorts sky (avsnitt)

== Struktur og sammensetning ==
[[Fil:Oort cloud Sedna orbit-no.svg|thumb|Den antatte avstanden til Oorts sky i forhold til resten av solsystemet.]]
Oorts sky antas å okkupere et stort område fra et sted mellom {{Konverter|2000|og|5000|AU|ly|2|abbr=on}}{{Sfn|Levison|Donnes|2007|s=575–588}} til så langt som {{Konverter|50000|AE|ly|2|abbr=on}}{{Sfn|Morbidelli|2006}} fra solen. Noen estimater plasserer den ytre grensen et sted mellom {{Konverter|100000|og|200000|AU|ly|2|abbr=on}}.{{Sfn|Levison|Donnes|2007|s=575–588}} Regionen kan deles inn i en kuleskall-formet ytre Oorts sky på {{Konverter|20000|-|50000|AU|ly|2|abbr=on}}, og en skiveformet indre Oorts sky på {{Konverter|2000|-|20000|AU|ly|2|abbr=on}}.

Den ytre Oorts sky er bare svakt bundet til solen og fører langperiodiske kometer (og muligens Halley-typer) på innsiden av [[Neptun (planet)|Neptuns]] bane.{{Sfn|Morbidelli|2006}} Den indre Oorts sky er også kjent som ''Hills sky'', oppkalt etter J.G. Hills som foreslo eksistensen i 1981.{{Sfn|Hills|1981|s=1730–1740}} Modeller forutsier at den indre skyen skal ha flere titalls eller hundretalls så mange kometkjerner som den ytre haloen;{{Sfn|Hills|1981|s=1730–1740}}{{Sfn|Levison|Dones|Duncan|2001|s=2253–2267}}{{Sfn|Donahue|Trivers|Abramson|1991|s=251}} den ses som en mulig kilde for nye [[komet]]er i den relativt tynne ytre skyen siden sistnevnte gradvis tømmes. Hills sky forklarer den kontinuerlige eksistensen av Oorts sky etter milliarder av år.{{Sfn|Fernández|1997|s=106–119}}

Ytre Oorts sky antas å inneholde flere billioner enkeltobjekter større enn omtrent 1&nbsp;km,{{Sfn|Morbidelli|2006}} hvorav flere milliarder med [[Absolutt størrelsesklasse|absolutte størrelsesklasser]]{{Efn|name="absolutt størrelsesklasse"}} lyssterkere enn 11 – tilsvarende en omtrentlig diameter på 20&nbsp;km) og med typisk titalls millioner av kilometer mellom objektene.{{Sfn|Emelyanenko|Asher|Bailey|2007|s=779–789}}{{Sfn|Weissman|1998}} Den totale massen er ikke med sikkerhet kjent, men, antatt ant [[Halleys komet]] er en passende prototype for alle kometer i ytre Oorts sky, er den samlede estimerte massen 3{{E|25}}&nbsp;kg – eller drøyt fem ganger massen av jorden.{{Sfn|Morbidelli|2006}}{{Sfn|Weissman|1983|s=90–94}} Tidligere var anslagene så høye som opp til 380&nbsp;ganger jordens masse,{{Sfn|Buhai|s=3}} men forbedret kunnskap om størrelsesfordelingen blant langperiodiske kometer har ført til mye lavere estimater. Massen til indre Oorts sky er ikke kjent.

Hvis analyser av kometer er representative for det hele, består det store flertallet av Oorts sky-objekter av varierte volatiler som vann, [[metan]], [[etan]], [[karbonmonoksid]] og [[hydrogencyanid]].{{Sfn|Gibb|Mumma|Dello Russo|DiSanti|2003|s=391–406}} Oppdagelsen av objektet 1996&nbsp;PW, en asteroide i en bane mer typisk for en langperiodisk komet, antyder dog at skyen også kan inneholde steinete objekter.{{Sfn|Weissman|Levison|1997|s=L133–L136}} Analyser av [[karbon]]- og [[nitrogen]]isotopforholdene i både Oorts sky og kometer i Jupiter-famlien viser lite forskjell mellom de to, til tross for vidt forskjellige opphavsregionene. Dette antyder at begge stammer fra den opprinnelige protosolare skyen,{{Sfn|Hutsemekers|Manfroid|Jehin|Arpigny|2005|s=L21–L24}} og dette er en konklusjon som også støttes av studier av kornstørrelsen i kometer fra Oorts sky,{{Sfn|Ootsubo|Watnabe|Kawakita|Honda|2007|s=1044–1049}} og av studier av nedslaget av [[Tempel 1]].{{Sfn|Mumma|DiSanti|Magee-Sauer|2005|s=270–274}}