Redigerer Olympiske leker (avsnitt)

== De moderne olympiske leker ==
=== Forløpere ===
[[Fil:Baron Pierre de Coubertin.jpg|thumb|upright|Baron [[Pierre de Coubertin]]]]
Initiativet til gjenopptagelsen av de olympiske leker stammer fra midten av det 19. århundre, men flere steder var det allerede flere hundre år tidligere blitt avholdt forskjellige sportskonkurranser som hadde varianter av «olympisk» knyttet til seg. Den engelske advokaten og forfatteren [[Robert Dover (Cotswold Games)|Robert Dover]] tok initiativ til ''[[Cotswold Olimpick Games]]'', som har blitt avholdt årlig i [[Cotswolds]] siden et sted mellom 1604 og 1612; det sistnevnte året regnes som den offisielle starten.

Den nasjonale ''[[L'Olympiade de la République]]'' ble arrangert årlig i [[Frankrike]] fra 1796 til 1798 og omfattet en rekke konkurranser som var kjent fra antikkens leker. Interessen for de olympiske leker vokste også som følge av tyske arkeologers utgravninger av [[Olympia (Hellas)|Olympia]] på midten av det 19. århundre. I [[Hellas]] hadde man etter løsrivelsen fra [[Det osmanske rike]] i 1829 behov for å styrke sin nasjonalfølelse, og den antikke olympiske tradisjon var et velegnet middel til dette. De første «moderne» internasjonale olympiske leker ble dermed avholdt i [[Athen]] i 1859, hvor der ut over grekere også deltok idrettsutøvere fra Det osmanske rike. Disse regionale lekene ble gjentatt i 1870 og 1875.

I 1870-årene funderte den franske baron [[Pierre de Coubertin]] over årsaken til det franske nederlaget i [[den fransk-prøyssiske krig]] (1870–71), og han kom frem til at det skyldtes de franske soldatenes dårlige fysiske form og manglende idrettslige oppdragelse. Han overvar i 1890 engelske olympiske leker i [[Much Wenlock]], som hadde blitt avholdt siden 1866 som en nasjonal begivenhet. Dette overbeviste ham om at det måtte være mulig å etablere olympiske leker på et overnasjonalt nivå, selv om tidligere forsøk på dette var strandet på grunn av motstand fra forskjellige lokale parter.

Han fikk opprettet [[Den internasjonale olympiske komité]] på den første olympiske kongress, som ble avholdt på [[Universitetet i Paris|Sorbonne]]-universitet i [[Paris]] 16.–23. juni 1894. På kongressens siste dag ble det besluttet at de første egentlige internasjonale olympiske leker skulle avholdes i Athen i [[1896]]. IOK skulle være eneansvarlig for organiseringen av lekene og valgte den greske forfatteren [[Demetrius Vikelas]] som sin første president.

=== Premieren på de moderne olympiske leker ===
[[Fil:Closing Olympic Games 1896.png|thumb|Avslutningsseremonien ved de første moderne olympiske leker i 1896]]
{{Utdypende|Sommer-OL 1896}}
De [[Sommer-OL 1896|første moderne olympiske leker]] fant sted 6.–14. april 1896 i Athen med utgangspunkt i [[Panathinaiko stadion]], som hadde røtter tilbake til oldtiden. Der deltok 241 idrettsutøvere fra 14 nasjoner,<ref>Antallet utøvere og nasjoner er litt usikkert, idet det knapt nok var nasjonal støtte fra alle nasjoner. Antallet nasjoner oppgis således i forskjellige kilder som alt mellom 10 og 15, men 14 er IOKs antall.</ref> hvorav omkring 190 var fra Hellas. Det internasjonale bidraget var derfor relativt begrenset, men [[Tyskland]], [[Frankrike]] og [[Storbritannia]] hadde hver 10–20 deltagere. Norge deltok ikke i de første lekene, men stilte med sju deltagere i [[Sommer-OL 1900]] i Paris.

I de første lekene ble det konkurrert i til sammen 43 konkurranser fordelt på ni idrettsgrener: [[friidrett]], [[bryting]], [[sykling]], [[fekting]], [[turn]], [[Skytesport|skyting]], [[svømming]], [[tennis]] og [[vektløfting]]. [[Roing]] var planlagt, men måtte avlyses på grunn av dårlig vær.

Lekene ble en stor nasjonal suksess i Hellas med overveldende publikumsinteresse, og denne suksessen smittet av på noen av utøverne, som foreslo at man fremover skulle avholde lekene fast i Hellas. IOK hadde imidlertid allerede besluttet at vertskapet skulle skifte for å sikre en internasjonal oppbakking og hadde utpekt [[Paris]] som vertsby fire år senere.

=== De tidlige årene ===
[[Fil:Obstacle swimming 1900.jpg|thumb|I svømming med hinder måtte deltagerne klatre over en båt og svømme under en annen]]
Med bakgrunn i suksessen fra Athen var det forventninger om ytterligere interesse ved de påfølgende lekene. Men både i [[Sommer-OL 1900|Paris i 1900]] og i [[Sommer-OL 1904|St. Louis i 1904]] ble oppmerksomheten omkring lekene skuffende lav. Årsaken var sannsynligvis de respektive [[verdensutstilling]]ene i de to byene, som tiltrakk seg mye av oppmerksomheten.

Til tross for dette var det en økning i deltagerantallet i Paris. Nesten tusen idrettsutøvere stilte opp, og nytt i forhold til Athen var deltagelsen av kvinner. Andre nye tiltak var tilføyelsen av en rekke konkurranser, hvorav noen var med for første og eneste gang i OL-historien, blant annet høyde- og lengdehopp med hest samt svømming med hinder.

Lekene i St. Louis var opprinnelig tildelt [[Chicago]], men i St. Louis var man bekymret for konkurransen om oppmerksomheten i forhold til verdensutstillingen, og det lyktes arrangørene av utstillingen å få OL flyttet til byen som en del av verdensutstillingen i stedet. På den måten kom de tredje olympiske lekene til å strekke seg over nesten fem måneder, da man bestrebet seg for å få avholdt én OL-konkurranse hver dag i perioden. Til tross for disse tiltakene druknet OL i forhold til verdensutstillingen. Noe av dette skyldtes kanskje også at deltagerantallet falt markant i forhold til Paris-lekene med 651 deltagere fra bare tolv nasjoner, og av disse var omkring 580 fra Nord-Amerika. Mange deltakere fra andre verdensdeler holdt seg borte av økonomiske og praktiske årsaker; blant annet var ingen av de nordiske landene representert i disse lekene. Dessuten var de politiske spenningene i Europa etter den [[russisk-japanske krig]] en medvirkende faktor.

Etter disse to litt skuffende OL-ene ble det besluttet at det skulle avholdes jubileumsleker for å feire starten på de moderne lekene ti år etter at de første ble arrangert. Det ble de [[Sommer-OL 1906|olympiske mellomlekene i 1906]], som ikke regnes som offisielle da de ble holdt midt i olympiaden, det vil si midt mellom to normale leker. Lekene ble avholdt i Athen, og som ved de første lekene ble disse også en stor suksess på både deltager- og tilskuersiden. I så henseende hadde lekene sin plass i den olympiske historien, idet det siden stort sett bare har vært stadig økende interesse for OL.

Fra [[Sommer-OL 1912|1912]] til [[Sommer-OL 1948|1948]] var [[Kunstkonkurranser under OL|kunstkonkurranser]] en del av lekene. De fem kunstartene [[arkitektur]], [[skulptur]], [[musikk]], [[malerkunst]] og [[litteratur]] var en del av det olympiske programmet, og hvert kunstverk skulle ha en forbindelse til sport og godkjennes av det land kunstneren representerte.
[[Fil:Clas Thunberg Chamonix 1924.gif|thumb|right|upright|Finnen [[Clas Thunberg]] tok fem medaljer på [[Hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1924|skøyter]] under [[vinter-OL 1924]] i Chamonix]]
{|align="left" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:30%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|'''<u><big>Ild og fakkelstafett</big></u>'''
[[Fil:Olympiatuli 1952.jpg|130px|frameless|right|OL-ilden tennes i Helsingfors 1952]]
I likhet med i dag tente de olympisk ild også i det antikke Hellas. Ilden representerte kontakt med gudene. Ifølge [[gresk mytologi]] fikk menneskene først ild da [[Promethevs]] stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene, for at de skulle greie å utvikle et kulturliv. [[Zevs]] ble sint da han fant ut dette, og straffet Promethevs ved å lenke ham til en klippe, der en ørn hakket i leveren hans, og han sendte også [[Pandora]] til menneskene.

OL-ilden ble første gang innført i de moderne lekene i [[Sommer-OL 1928|1928]] ([[Amsterdam]]). Første vinter-OL som hadde ild, var i [[Vinter-OL 1936|1936]] ([[Garmisch-Partenkirchen]]).

Fakkelstafetten ble innført i sommer-OL i [[Berlin]] i [[Sommer-OL 1936|1936]]. Ilden ble da tent i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], og en stafett med over 3&nbsp;000 løpere bragte den til Berlin. Første vinter-OL med fakkelstafett var i [[Oslo]] i [[Vinter-OL 1952|1952]], da ble ilden tent i [[Morgedal]], skisportens vugge. Når ilden tennes i Olympia, tennes den av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.
|}

=== Vinter-OL ===
{{Utdypende|Olympiske vinterleker}}
Med utbruddet av [[første verdenskrig]] ble det satt en midlertidig stopper for OL. De planlagte lekene i 1916 måtte avlyses – man kunne ikke som i antikken stoppe krigen for å avholde lekene. Til disse lekene var det også planlagt en uke med [[vintersport]]skonkurranser, noe man i begrenset omfang forsøkte å inkludere også i noen av de påfølgende lekene. Men denne strategien hadde en rekke naturlige praktiske vanskeligheter, og under den olympiske kongressen i [[Lausanne]] i 1921 besluttet IOK å etablere et eget [[vinter-OL]], og de første vinterlekene ble arrangert i [[Chamonix]] i [[Vinter-OL 1924|Frankrike i 1924]]. Her deltok 258 atleter fra 16 land i 16 konkurranser innenfor 9 idrettsgrener.

Vinter-OL ble fra begynnelsen avholdt i de samme år som sommer-OL, men på en annen tid av året og i andre byer, og det ble dermed en selvstendig begivenhet fra begynnelsen av. [[Vinter-OL 1992|Vinter-OL i Albertville]] i 1992 ble den siste vinterolympiaden som ble holdt samme år som sommer-OL. I 1986 bestemte IOK at vinter-OL skulle avholdes i en separat fireårssyklus i partallsår som ikke var skuddår. Begynnelsen på den nye syklusen fant sted i 1994 ved [[Vinter-OL 1994|Lillehammerlekene]].
[[Fil:Dd0280 - Geilo Olympic Winter Games for disabled 1980 - 3b - scanned photo.jpg|thumb|Fra åpningen av [[Paralympiske vinterleker 1980]] på [[Geilo]]]]

=== Paralympiske leker ===
{{Utdypende|Paralympiske leker}}
I 1948 hadde [[Ludwig Guttmann]] et ønske om å fremme rehabilitering av soldater etter [[andre verdenskrig]], og han organiserte samtidig med [[Sommer-OL 1948|London-OL]] en konkurranse mellom flere sykehus hvor det ble konkurrert i flere grener. Guttmanns arrangement, da kjent da som ''Stoke Mandeville Games'', ble en årlig sportsfestival. I løpet av de neste tolv årene fortsatte Guttmann og andre sine anstrengelser for å bruke idrett som en vei til helbredelse. Til [[Sommer-OL 1960|sommer-OL i 1960]] i [[Roma]] brakte Guttmann 400 idrettsutøvere for å konkurrere i «Parallell-OL», som ble i ettertiden har blitt kjent som [[Paralympiske sommerleker 1960|de første paralympiske leker]]. Siden da har paralympiske leker blitt holdt i alle olympiske år. Siden [[Sommer-OL 1988]] i [[Seoul]] har vertsbyen for OL også vært vertskap for de paralympiske lekene.

=== Etablert verdensbegivenhet ===
Etter de storslåtte, men også politisk problematiske olympiske lekene i [[sommer-OL 1936|Berlin i 1936]] ble OL igjen rammet av [[andre verdenskrig|en verdenskrig]], og de planlagte lekene i 1940 og 1944 måtte avlyses. Siden har lekene funnet sted regelmessig og har for alvor utviklet seg til en verdensbegivenhet. Fra 241 deltakere og 14 nasjoner i 1896 har lekene vokst til i underkant av {{Formatnum:11000}} deltagere fra 204 land i [[Sommer-OL 2008]].<ref>[https://web.archive.org/web/20110623041355/http://www.olympic.org/beijing-2008-summer-olympics www.olympic.org: Beijing 2008]</ref> Vinter-OL er mindre i omfang. For eksempel var [[Torino]] vert for {{Formatnum:2508}} utøvere fra 80 land som konkurrerte i 84 øvelser i [[Vinter-OL 2006]].<ref>
{{Cite web
 |url=http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=2&OLGY=2006 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080822100911/http://www.olympic.org/uk/games/past/index_uk.asp?OLGT=2&OLGY=2006 
 |archivedate=2008-08-22 
 |title=Turin 2006 
 |publisher=International Olympic Committee 
 |accessdate=26. august 2008 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
}}</ref>

Etter de to store krigene ble det relativ ro på jordkloden, og det ga grobunn for vekst samt større internasjonalt samarbeid på mange fronter. Selv om [[den kalde krigen]] ga spenninger i mange år, var sportens verden i lang tid ikke rammet av politisering. De forbedrede transportmulighetene gjorde det mulig å komme omkring store deler av jorden med OL, og [[Sommer-OL 1956]] ble tildelt [[Melbourne]] i [[Australia]]. Åtte år senere kom lekene for første gang til [[Asia]] da de ble arrangert i [[Sommer-OL 1964|Tokyo]] i [[Japan]]. Det har etter hvert blitt en større og større økonomisk satsing å bli OL-vert, og det har i praksis betydd at vertskapet ennå ikke har gått til land i noen av de fattigste områdene i verden som [[Afrika]], [[Midtøsten]] og [[Sentral-Asia]], og [[Sommer-OL 2016]] i [[Rio de Janeiro]] er de første lekene som arrangeres i [[Syd-Amerika]].

IOK tillot tidligere dannelsen av nasjonale olympiske komiteer som representerer land som ikke oppfyller de strenge kravene til politisk suverenitet som internasjonale organisasjoner krever. Dermed kan kolonier og territorier stille med egne delegasjoner til OL. Eksempler er [[Puerto Rico]], [[Bermuda]] og [[Hongkong]], som alle konkurrerer med separate lag til tross for at de er underlagt en annen stat.<ref>{{Cite web 
 |title=Olympic Charter 
 |url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_122.pdf 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110723070003/http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_122.pdf 
 |archivedate=2011-07-23 
 |page=61 
 |format=PDF 
 |publisher=International Olympic Committee 
 |accessdate=28. juli 2011 
 |language=engelsk 
 |url-status=dead 
 }} {{Kilde www |url=http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_122.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |arkiv-dato=2011-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110723070003/http://multimedia.olympic.org/pdf/en_report_122.pdf |url-status=unfit }}</ref> Den gjeldende versjonen av charteret åpner kun for etablering av nye nasjonale olympiske komiteer for å representere «en uavhengig stat anerkjent av det internasjonale samfunnet».<ref>{{Cite web
 |title       = The Olympic Charter
 |url         = http://www.asksam.com/ebooks/releases.asp?doc_handle=135969&file=Olympic-Charter.ask&query=recognised%20by%20the%20international%20community&search=yes
 |publisher   = International Olympic Committee
 |accessdate  = 17. juli 2012
 |language    = engelsk
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20130502144028/http://www.asksam.com/ebooks/releases.asp?doc_handle=135969&file=Olympic-Charter.ask&query=recognised%20by%20the%20international%20community&search=yes
 |archivedate = 2013-05-02
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2012-07-17
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20130502144028/http://www.asksam.com/ebooks/releases.asp?doc_handle=135969&file=Olympic-Charter.ask&query=recognised%20by%20the%20international%20community&search=yes
 |arkivdato   = 2013-05-02
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.asksam.com/ebooks/releases.asp?doc_handle=135969&file=Olympic-Charter.ask&query=recognised%20by%20the%20international%20community&search=yes |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-11 |arkiv-dato=2013-05-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130502144028/http://www.asksam.com/ebooks/releases.asp?doc_handle=135969&file=Olympic-Charter.ask&query=recognised%20by%20the%20international%20community&search=yes |url-status=unfit }}</ref> Dermed kunne det ikke dannes nasjonale olympiske komiteer for [[Sint Maarten]] og [[Curaçao]] da de fikk samme konstitusjonelle status som [[Aruba]] i 2010, selv om IOK hadde anerkjent Arubas olympiske komité i 1986.<ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/news/executive-board-concludes-first-meeting-of-the-new-year/112731
|date=13. januar 2011
|accessdate=13. januar 2011
|title=Executive Board concludes first meeting of the new year
|publisher=olympic.org ("Official website of the Olympic movement")
| language=engelsk}}</ref><ref>
{{Cite web
|url=http://www.olympic.org/mr-jose-perurena?articleid=133159
|title=Curtain comes down on 123rd IOC Session
|work=Olympic.org
|accessdate=3. juli 2012
|language=engelsk}}</ref>