Redigerer Olympia (London) (avsnitt)

=== Konstruksjon ===
Olympia Londons historie begynte i mai 1884 da John Whitley etablerte National Agricultural Hall Company med sikte på bygging og drift av landets største innelukkede messeområde.
Det ble åpnet 26. desember 1886 som National Agricultural Hall, men skiftet snart navn til Olympia i tråd med sine idealer og mål.<ref><cite class="citation web">[http://olympia.london/about-us/our-story "Our History, Olympia London"] {{Wayback|url=http://olympia.london/about-us/our-story |date=20161121173904 }}. ''olympia.i london''<span class="reference-accessdate">. </span></cite></ref> Det ble bygget av Andrew Handyside and Company i [[Derby (Derbyshire)|Derby]]<ref>Cooper, B., (1983) ''Transformation of a Valley: Derbyshire Derwent,'' Heinemann, reprint 1991 Cromford: Scarthin Books.</ref> og dekker et område på 4 [[dekar]] (om lag 16&nbsp;000 [[m²]].)<sup>2</sup><span>)</span>. Den store hallen ble sagt å være den største bygningen i [[Storbritannia]] som var dekket av ett eneste spenn av [[jern]] og [[glass]].

Olympia London er nå ett av fire områder for messer og konferanser. Det er flere utstillingsområder: Olympia Grand (19&nbsp;325 m²). Olympia National (8&nbsp;730 m²), Olympia Central (tidligere to) (7&nbsp;850 m²) og Olympia West (7&nbsp;688 m²).

Etter å ha sikret seg området, engasjerte National Agricultural Hall Company Henry Edward Coe til å tegne bygningen. Han hadde allerede tegnet Agricultural Hall i [[Islington]] 25 år tidligere og tok dennes tønneformede takkonstuksjon som basis for den nye bygningen. Med faste sitteplasser for 9&nbsp;000 mennesker på nesten et mål i størrelse, var denne arena langt større enn noen annen overbygd arena i England.
Taket måtte være høyt – 115 meter på toppen – for å bære den store vekten så nær vertikalt som mulig. Bygget omfatter 1&nbsp;200 tonn vindusrammer av jern pluss 85 tonn glass og 75 tonn sink som bæres oppe av ti støpejernsøyler på begge sider. Strukturen er utrolig sterk. En orkan i 1987 oppnådde ikke noe mer enn å rive løs en ventilasjon. 

Taket på hallen ble reist i løpet av tolv uker midtvinters i 1885. Patentvinduene var uten kitt for å sikre fri utvidelse og sammentrekning. 2&nbsp;500 vindusruter av kvart tommers glassplater. Glasset ble først byttet ut i 1991 med et forseglet varmebehandlet solreflekterende glass.

Det er en legende som omgir «Prince' s Apartments», som er en [[suite]] beliggende på nordsiden av hallen over to etasjer. Denne suite er vist på den opprinnelige tegningen under dette navnet. Historien går på at suiten ble brukt av [[Edvard VII av Storbritannia|Edward, Prinsen av Wales (og fremtidige Kong Edward VII)]] for hans amorøse forbindelser. Før han ble konge i 1901 – hadde han et notorisk øye for damene. Blokken ble bygget i 1937 som administrasjonskontorer og møterom, men er fortsatt kjent som «Prince's Suite».

Den andre bemerkelsesverdige bygningen var den fantastiske Minor Hall, lenge siden omdøpt til Pillar Hall. Dette er overdådige eikepanelte selskapslokaler med marmorsøyler og et rikt dekorert tak. Det er et av Londons minst kjente offentlige rom.