Redigerer Oluf Müller (avsnitt)

== Politiske og offentlige verv ==
Herlofsen-familien hadde sterke politiske interesser. Fetteren Hans Rode Herlofsen, onkelen Hans A. Herlofsen og morfaren Oluf Herlofsen satt i bystyret i Kristiansund, alle som [[høyre]]menn. Ordfører og stortingsmann [[Hans Herluf Dahl]] var hans morfars onkel.<ref name="Herlofsen" /> Oluf Müller var medlem av Kristiansund bystyre 1910–1916, 1919–1925, 1928–1931 og 1934–1937, medlem av formannskapet, varaordfører og tidvis fungerende [[liste over ordførere i Kristiansund|ordfører i Kristiansund]].<ref name="PolSys" /><ref name="Castberg" /> Han var opprinnelig en moderat høyremann og ledet Kristiansunds konservative forening, som kom til å omfatte både Høyre og Frisinnede Venstre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aass, Eivind|år=1991|tittel=Kristiansunds historie|bind=bind 6, del 2|utgivelsessted=Kristiansund|utgiver=Kristiansund kommune, i kommisjon hos Barmans bokhandel|side=127|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100504012}}</ref>

Han var styreformann i Kristiansunds kommunale elektrisitetsverk og en pådriver for utbyggingen av [[Skar kraftverk]].<ref name="Castberg" />

=== Stortingsmann 1919–1924 ===
[[Fil:Kristiansund - S-1540 Ua 7a 4 11.jpg|thumb|Fortøyde småbåter og skøyter i Kristiansunds havn i 1930-årene. {{byline|Riksarkivet}}]]
[[Fil:Klippfisktørking, Kristiansund, 11. august 1922, Anders Beer Wilse, NF.W 22922.jpg|thumb|Klippfisk til tørk ved Kristiansund. {{byline|Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum}}]]

Müller var innvalgt på Stortinget fra Kristiansund med støtte fra Frisinnede Venstre og Høyre 1919–1921, deretter fra Kristiansund, Ålesund og Molde 1922–1924 på Kristiansunds samlingspartis liste. Müller hadde [[Øivind Arnesen]] og [[Jonas Eriksen AS|Jonas Eriksen]] som varamenn. [[Oscar Larsen (forretningsmann)|Oscar Larsen]] fra Ålesund ble valgt på Høyre og Frisinnede Venstres liste for 1922–1924.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (red.)|år=1922|tittel=Stortingsvalget 1921|serie=Norges offisielle statistikk|bind=VII 66|utgivelsessted=Kristiania|forlag=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_066.pdf|side=138–140}}</ref> Kristiansunds samlingspartis liste var dels et uttrykk for splittelse mellom høyrepartiene i de tre kjøpstedene, dels en valgtaktisk manøver.<ref name="Aass" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorson, Odd|år=1952|tittel=Ålesund 1848–1948. Økonomisk og kommunal historie|bind=bind 2|side=540–541|utgivelsessted=Oslo|forlag=Fabritius & Sønner|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748138}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Løseth, Arnljot|år=1996|tittel=Fylkeshistorie for Møre og Romsdal|bind=bind 3|side=121–124|utgivelsessted=Oslo|forlag=Samlaget|isbn=82-521-4403-9|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104131}}</ref> Müller hadde selv villet «spare min by for en sådan skjebne» og stemt imot den nye valgordningen da Stortinget behandlet den i 1919.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Valgordningsdebatten. Kampen om utsættelsesforslaget fortsætter|publikasjon=Morgenbladet|side=4|dato=29. november 1919|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19191129_101_601_1}}</ref> Müller frabad seg gjenvalg for perioden 1925–1927, men lot seg oppføre etter [[Endre Witzøe]] på Kristiansunds samlingspartis liste, så Müller ble 1. varamann.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oluf Müller frasagt sig gjenvalg|publikasjon=Romsdals Budstikke|dato=22. april 1924|side=2|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romsdalsbudstikke_null_null_19240422_81_89_1}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haffner, Vilhelm og Wessel-Berg, P.A. (red.)|år=1925|tittel=Stortingsvalget 1924|serie=Norges offisielle statistikk|bind=VII 176|utgivelsessted=Oslo|forlag=Statistisk sentralbyrå, i kommisjon hos H. Aschehoug & Co.|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_vii_176.pdf|side=108–109}}</ref> Høyre i Kristiansund beholdt navnet «Kristiansunds samlingsparti» frem til 1948.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=De siste dages omdøpere|avis=Sunnmørsposten|dato=15. august 1927|side=4|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sunnmorsposten_null_null_19270815_45_188_1}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|avis=Romsdalsposten|dato=21. november 1931|side=2}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Kristiansund Høire|avis=Adresseavisen|dato=16. mars 1948|side=3|sitat=Kristiansund Samlingsparti har på sitt årsmøte besluttet å forandre navn til Kristiansund Høire.}}</ref>

Müller var Stortingets visepresident 1923–1924 og formann i hovedstyret i Frisinnede Venstre 1922–1924.<ref name="PolSys">{{PolSys|12085}}</ref> To ganger måtte han avslå tilbudet om å bli [[liste over Norges industriministre|handelsminister]], av hensyn til fabrikken.<ref name="Castberg" />

Müller satt i [[Stortingets jernbanekomité]] og ivret for å knytte hjembyen til jernbanenettet ved å forlenge [[Raumabanen]]. Sjøfartsbyen Kristiansund hadde lenge vært det viktigste knutepunktet for Møres kontakt med [[Trondhjem]] og Østlandet, men etter hvert som overgangen fra sjø- til landtransport ble drevet frem, så kristiansunderne med frykt på isolasjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aass, Eivind|år=1991|tittel=Kristiansunds historie|bind=bind 6, del 2|utgivelsessted=Kristiansund|utgiver=Kristiansund kommune, i kommisjon hos Barmans bokhandel|side=244–245|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100504012}}</ref> I 1920 tok han til orde for å oppruste veistrekningene Oppdal–Sunndal, Sunndal–Oppdøl og Gyl–Treekra til bilveistandard (nå [[riksvei 70]]).<ref name="Jensen" />

Han viste samfunnsøkonomisk innsikt i stortingsdebatter under 1920-årenes [[paripolitikk]]. Han engasjerte seg også sterkt i handelspolitikken: Vinproduserende land som Frankrike, Spania og Portugal fikk ikke eksportert vin til Norge under [[brennevinsforbudet|hetvinsforbudet]] av 1917, og nektet til gjengjeld å importere [[klippfisk]] fra Norge. «Traktatkrigen» var en ulykke for Kristiansunds næringsliv, som i stor grad var basert på eksport av klippfisk. Müller var en sterk talsmann for å oppheve hetvinsforbudet, noe som ble virkelighet i 1923.<ref name="Castberg" /><ref name="Aass">{{Kilde bok|forfatter=Aass, Eivind|år=1991|tittel=Kristiansunds historie|bind=bind 6, del 2|utgivelsessted=Kristiansund|utgiver=Kristiansund kommune, i kommisjon hos Barmans bokhandel|side=213–233|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100504012}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Müller, Oluf Christian|år=1921|tittel=Fiskerierne, traktaterne, forbudet|utgivelsessted=Kristiania|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020108085}}</ref> Ved opphevelsen ble han «hyllet av byens befolkning med et enormt fakkeltog».<ref name="Jensen" />

Før han etter eget ønske fratrådte som formann i Frisinnede Venstres hovedstyre i 1924, tok han avstand fra tanken om å oppløse partiet, som gjerne ble oppfattet som et haleheng til Høyre. Han mente at oppdeling i for mange partiblokker ville være «en hindring for et godt arbeide på Stortinget». Han tok til orde for å fortsette å opptre i blokk med Høyre, som hadde «tatt tilbørlig hensyn til våre krav», til tross for at det «i noen grad vil hindre Frisinnede Venstres utvikling til et større selvstendig, liberalt parti».<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Det frisindede venstres fremtid som parti|publikasjon=Trondhjems Adresseavis|dato=9. januar 1924|side=1|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_trondhjemsadresseavis_null_null_19240109_158_7_1}}</ref>

I januar 1925 var Müller blant de som underskrev oppropet om å danne [[Fedrelandslaget]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Til det norske folk!|avis=Trondhjems Adresseavis|dato=5. januar 1925|side=2}}</ref>

=== Bankvesenet i Kristiansund ===
Müller var ordfører i representantskapet i Kristiansunds Kreditbank og bestyrer ved [[Norges Bank]]s avdeling i Kristiansund 1924–1933. Da Kristiansunds Kreditbank og [[Den norske Handelsbank]]s filial ble satt under offentlig administrasjon og [[Likvidasjon (økonomi)|likvidert]] under [[bankkrise]]n i 1924, tok Müller saken til Stortinget for å få opprettet en ny forretningsbank i byen. Det lyktes ikke, men Müller var sannsynligvis pådriver for at Norges Bank til slutt «påtok seg en god del av det arbeide, som i andre byer besørges av de private banker».<ref name="Jensen" />