Redigerer
Oliver Goldsmith
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Forfatteren == Det er ikke Goldsmiths voldsomme produksjon av populærvitenskapelig sakprosa som har gitt ham en plass i litteraturhistorien, men hans skjønnlitterære virksomhet. På [[1770-tallet]] fikk den glade komedien ny popularitet. Med ''She stoops to conquert: or, the mistakes of a night'' (1773), på norsk oversatt til ''Hun fornedrer seg for å seire'' og ''En natts forvekslinger'', frambrakte han et lystspill som tidvis kan minne, kanskje bevisst, om [[Shakespeare]]s romantiske komedier. «Som tittelen antyder, må den rike landadelsfamilien Hardcastles aktive datter ty til deklasserende rollespill for å nå sine mål på Amors domene.»<ref>Haarberg, Jon et al (2007): ''Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen'', Oslo, s. 330.</ref> Stykket har vist seg levedyktig og har stadig stått på repertoaret til engelske teatre, og da Irland gjenoppdaget Goldsmith som en ''irsk'' forfatter har han også blitt satt opp på den nasjonale scene i [[Dublin]]. Goldsmiths vandringsår til fots over Europa ga ham inspirasjon og materiale til et langt dikt, ''The Traveller'' (1764) som i henhold til Samuel Johnson var det beste siden [[Alexander Pope]]s dager.<ref name="Breitholtz">Breitholtz, Lennart (1979): ''Epoker og diktere II'', Oslo, s. 27</ref> Han skrev også en rekke sentimentale romaner, og takket være diktets popularitet klarte han å få utgitt sin roman ''The Vicar of Wakefield'' (1766), en kort fortelling i [[Pikaresk roman|pikaresk stil]] om den godhjertede og rørende pastor Primrose opplevelser.<ref name="Breitholtz" /> Handlingen er ikke troverdig: på noen få sider rammes den stakkars presten av den ene katastrofale ulykken etter den andre uten at det får tilsvarende konsekvenser; eksempelvis nyheten om at datteren var død, viser seg at hun likevel ikke var død, sønnen som er anklaget for mord, blir tilsvarende frikjent, og så videre i samme opplegg. Det er mulig at Goldsmith hadde en ironisk distanse til prestens fortelling ved å legge inn så mange vanskeligheter som mulig, men boken har blitt populær, selv etter sin tid, og oversatt til flere språk.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med filmpersonlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med musikklenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten musikklenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon