Redigerer Oliver Effersøe (avsnitt)

== Politisk arbeid ==
=== Lagtinget og partidannelsene ===
[[Fil:Logting 1906, faroe islands.jpg|thumb|Lagtinget og amtmannsboligen i Tórshavn i 1906. {{byline|Løgtingið}}]]

Effersøe var innvalgt på Lagtinget fra Suðuroy 1889–1893, 1900–1901 og 1905–1931. Han var valgt frem til 1932, men bad seg fritatt året før på grunn av sykdom.<ref name="Degn" /><ref name="Dahl" />

Effersøe og hans likesinnede på Lagtinget sympatiserte opprinnelig med det danske [[Højre]], men orienterte seg mot [[Venstre (Danmark)|Venstre]] av taktiske hensyn etter [[systemskiftet]] i 1901. I 1906 dannet de Færøyenes første politiske parti, Sambandsflokkurin, en reaksjon mot den færøyske nasjonalbevegelsen som hadde vokst frem på slutten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=308–311|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X|url=https://books.google.no/books?id=HHePyvdwjBoC}}</ref>

Den utløsende årsaken til partidannelsen var forslaget om indre selvstyre for Færøyene, «tilbudet» av 1906, som folketingsmann [[Jóannes Patursson]] hadde forhandlet frem med Danmarks regjering. Effersøe og hans likesinnede var bekymret for Færøyenes økonomi og stilling i det danske riket, hvis nasjonalbevegelsens krav om indre selvstyre og anerkjennelse av det færøyske språket ble innfridd. Nasjonalbevegelsen fikk snart sitt eget parti med [[Sjálvstýrisflokkurin]] under ledelse av Patursson.<ref name="Debes">{{Kilde artikkel|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1993|tittel=Omkring formationen af en nation. Færøerne som unikt og komparabelt eksempel. Et forsøg|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=41|side=37–39|språk=dansk|issn=0367-1704|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=930253}}</ref><ref name="Hansen">{{Kilde bok |forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |år=2006 |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |språk=færøysk |isbn=99918-3-205-X |side=188–191 |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150626090352/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-06-26 }}</ref><ref name="Stove">{{Kilde bok|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|år=1944|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|side=195–198|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082|oclc=10934453}}</ref>

Sambandsflokkurin ble først ledet av prost [[Fríðrikur Petersen]], men da Petersen døde i 1917, overtok Effersøe som formann. Etter at [[Liste over Færøyenes amtmenn|amtmannen]] utgikk som Lagtingets møteleder ved en lovendring i 1923, var Effersøe også [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|Lagtingets formann]] 1924–1928 og 1930–1931.<ref name="Degn" /> Selv om han vanligvis talte dansk på Lagtinget,<ref name="Sølvará">{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|år=2016|tittel=De britiske engle. Rigsfællesskabet – mellem dansk afmagt og britisk storpolitik|publikasjon=Temp, tidsskrift for historie|bind=7|nummer=13|side=229–230|språk=dansk|issn=1904-5565}}</ref> holdt den tospråklige Effersøe takketalen på færøysk da han ble valgt til Lagtingets formann for første gang under [[Ólavsøka]] i 1924.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lagtinget|publikasjon=Dimmalætting|dato=2. august 1924|side=1|språk=dansk}}</ref> Han bad seg samtidig fritatt fra vervet som formann i Sambandsflokkurin.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Samuelsen, Andrass|dato=18. november 1931|tittel=Sambandspartiets formænd 1906–1931|publikasjon=Dimmalætting|side=9|språk=dansk}}</ref>

=== Identitet, avholdsbevegelse og rikspolitikk ===
[[Fil:Tingmanning Sambandsfloksins 1918.jpg|thumb|Sambandsmennene på Lagtinget i 1918. Stående fra venstre [[Jógvan Rasmussen]], [[Andrass Samuelsen]], Effersøe, [[Poul Niclasen]] og [[H.C.W. Tórgarð]]. Sittende fra venstre [[Mikkjal Samuelsen]], [[Joen Michael Matras|J.M. Matras]], [[Jógvan Poulsen (1854–1941)|Jógvan Poulsen]] og [[Joen Jacob Weihe]].]]

Konflikten mellom embedsmannsstanden og nasjonalbevegelsen skulle føre til stor forbitrelse i forholdet mellom Færøyene og Danmark. De ledende skikkelsene i Sambandsflokkurin var færøyinger, mange også med en fortid i nasjonalbevegelsen, og de hevdet færøyingenes nasjonale egenart. Med partidannelsene i 1906 kom et holdningsskifte som betød at man trakk opp et skarpt skille mot nasjonalbevegelsen.<ref name="Debes" /><ref name="Hansen" /><ref name="Stove" /><ref name="Hoff">{{Kilde bok|forfatter=Hoff, Tina Adele|år=2012|tittel=Danmark og Færøerne. En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010|utgivelsessted=København|forlag=Museum Tusculanums Forlag|side=67–72|språk=dansk|isbn=978-87-635-3891-6|url=https://books.google.no/books?id=lxme1glqfM8C}}</ref>

[[Jørgen-Frantz Jacobsen]], som for sin del sympatiserte med nasjonalbevegelsen, beskrev det slik i en av sine kronikker:

<blockquote>«Sambandspartiet må i første rekke karakteriseres som et konservativt parti. Dets første leder, prost Frederik Petersen, var en høyst begavet og åndfull mann, men samtidig en konservativ mann. Hans nærmeste medarbeider, Oliver Effersøe, som ikke kunne måle seg med ham i klokskap og sjarm, overgikk ham i stivsinnet autoritetsdyrkelse. Til sammen representerte de en viss gudhengiven treghet som har dype røtter i det færøyske folk, og i løpet av kort tid lyktes det dem å reise en opinion, som dels med surhet, dels med avsky, vendte seg bort fra den nasjonale bevegelse og fra dens fører Jóannes Patursson.»<ref name="Jacobsen">{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Jørgen-Frantz|år=2016|opprinnelsesår=1943|tittel=Nordiske kroniker|utgivelsessted=København|forlag=Lindhardt og Ringhof|språk=dansk|isbn=978-87-11-59750-7}}</ref></blockquote>

Effersøe fant et velgergrunnlag i avholdsbevegelsen, [[Kirkjuliga Heimamissiónin í Føroyum|indremisjonen]], embedsmannsstanden, bondestanden og næringslivet. Mange arbeidere i Tórshavn som tidligere hadde stemt på Paturssons økonomiske politikk, gikk til Effersøe i frykt for utgiftsøkninger og skatteskjerpelser med «tilbudet» av 1906. Sambandsflokkurins velgergrunnlag har i stor grad bestått de neste hundre årene.<ref name="Debes 297">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=297–308|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X|url=https://books.google.no/books?id=HHePyvdwjBoC}}</ref><ref>{{Kilde bok|artikkel=Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights|forfatter=Wylie, Jonathan|redaktør=Gaïni, Firouz|år=2011|tittel=Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=11–56|isbn=99-9186-534-9|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|artikkel=The Anthropology of Christianity in the Faroe Islands|forfatter=Pons, Christophe|redaktør=Gaïni, Firouz|år=2011|tittel=Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Fróðskapur|side=102|isbn=99-9186-534-9|språk=engelsk}}</ref>

Effersøe var sentral i avholdsbevegelsen på Færøyene, og blant drivkreftene bak underskriftskampanjene for [[forbudstiden på Færøyene|forbudsloven av 1908]], som hadde stor folkelig støtte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ædruelighedsloven i Lagtinget|publikasjon=Dúgvan|dato=September 1916|bind=23|nummer=9|side=1|språk=dansk|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=923772}}</ref> Sjálvstýrisflokkurins anfører og folketingsmann Jóannes Patursson var på sin side hånlig overfor avholdsbevegelsen, så valgene til Rigsdagens to kamre på Færøyene i 1906 ble avgjort av selvstyrespørsmålet og forbudssaken. Flertallet av velgerne stemte Effersøe inn i Folketinget (andrekammeret) på bekostning av Patursson, og flertallet av lagtingsmennene stemte Fríðrikur Petersen inn i Landstinget (førstekammeret). Det ble innført et generelt forbud mot produksjon, omsetning og offentlig skjenking av alkoholholdige drikkevarer på Færøyene som bestod frem til 1992.<ref name="Debes 297" /><ref>{{Kilde bok |forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |år=2006 |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |språk=færøysk |isbn=99918-3-205-X |side=187–193 |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150626090352/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-06-26 }}</ref>

I sin første tale i Folketinget i 1906 gav Effersøe sin programerklæring:

<blockquote>«Separatistene sier at det er uverdig for oss ikke å være selvstendige, ikke å ha vårt eget språk. Denne oppfatning kan jeg aldeles ikke slutte meg til. Jeg finner det å være en ære for oss færøyinger å høre til det danske folk, og jeg finner at vi som danske borgere er like selvstendige som andre danske borgere. Det er likeledes en ære for oss å være delaktige i det danske språk. Jeg føler meg forvisset om at færøyingene er for få til å være selvstendige og ha deres eget kulturspråk. […] Vi færøyinger føler oss fullstendig som danske og ønsker å bevare dansk språk på øyene for våre etterkommere. […] Det parti jeg tilhører […] vil delaktiggjøre oss i verdenskulturen gjennom en tilslutning til Danmark og dansk åndsliv […], men med aktelse overfor det færøyske språk og færøyingenes tradisjoner.»<ref name="Sølvará" /></blockquote>

Imidlertid kan meget av dette, ifølge slektsgranskeren Henning Heilsen, ha vært vel så mye et uttrykk for Effersøes selvforståelse som det var et politisk standpunkt.<ref name="Heilsen" /> Det har blitt stående som en del av Effersøes ettermæle at han brukte Folketingets talerstol til å oppildne konflikten mellom embedsmannsstanden og nasjonalbevegelsen snarere enn å dempe den. Han advarte danskene mot de færøyske «separatistene».<ref name="Sølvará" /><ref name="Hoff" /><ref name="Jacobsen" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=1982|tittel=Nú er tann stundin… Tjóðskaparrørsla og sjálvstýrispolitikkur til 1906 – við søguligum baksýni|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|side=311|språk=færøysk|isbn=99918-0-627-X|url=https://books.google.no/books?id=HHePyvdwjBoC}}</ref> Etter [[Sverre Stove]] og Jacob Jacobsens utsagn bidrog Effersøes bestrebelser til at danskene misforstod selvstyrekrav som «danskehat og urimeligheter».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|år=1944|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|side=198|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082|oclc=10934453}}</ref>

[[Fil:Oliver Effersøe.jpg|thumb|upright|Sysselmann Oliver Effersøe.]]

Effersøes hardeste oppgjør med Patursson kom i 1923 i den såkalte norgessaken, en avlegger av [[grønlandssaken]], hvor professor [[Nikolaus Gjelsvik]] hadde tatt til orde for at Færøyene burde tilsluttes Norge. Effersøe avviste det umiddelbart. Patursson, i sin flengende kritikk av det danske herredømmet, og med velkjente sympatier for Norge, kunne derimot tolkes slik at han støttet professorens forslag. På Lagtinget innledet Effersøe med «en velbygd tale som viste ham som en redelig, men ytterst ensidig mann». Stove og Jacobsen tilføyde at «som taler var Effersøe alltid saklig og klar, men fantasiløs».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|år=1944|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|side=204|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082|oclc=10934453}}</ref> Lagtingets vedtak fordømte Paturssons uttalelser som «ubeføyet».<ref>{{Kilde bok|forfatter=Brøgger, Anton Wilhelm|år=1923|tittel=Noregssaken i Færøernes Lagting. Officielt referat fra forhandlingerne. Med norsk oversættelse af selvstyrepartiets indstilling|utgivelsessted=Tórshavn og Kristiania|språk=dansk og norsk|oclc=257161796}}</ref> Etter norgessaken gav den danske [[Regjeringen Neergaard III|Neergaard-regjeringen]] og senere [[Regjeringen Thorvald Stauning I|Stauning-regjeringen]] sin uforbeholdne støtte til Sambandsflokkurin.<ref name="Sølvará" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|år=1944|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|side=205|språk=norsk|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800082|oclc=10934453}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Dietz, Bjarne|dato=11. oktober 1924|tittel=Hos “Tingakrossur”s redaktør|publikasjon=Tidens Tegn|språk=norsk|side=12}}</ref>

Han mente også at Færøyene var best tjent med å verne Danmarks øvrige besittelser. I 1916 oppfordret han færøyingene til å stemme imot salget av [[Dansk Vestindia]] ved [[Folkeavstemningen om salg av Dansk Vestindia|folkeavstemningen]] det året. «Vi bør søke å forebygge at Danmarks rike blir gjort mindre», skrev Effersøe i ''Føroyatíðindi''. At Dansk Vestindia var lite innbringende for statskassen, var et «betenkelig» argument for færøyingene, skrev ''[[Dimmalætting]]'' dagen før folkeavstemningen. Flertallet av de danske velgerne var for, så Dansk Vestindia ble solgt, men et stort flertall av de færøyske velgerne stemte imot.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sølvará, Hans Andrias|dato=27. september 2010|tittel=90 ár síðan føroyingar vrakaðu Grundlógina|publikasjon=Dimmalætting|språk=færøysk}}</ref> Effersøe var rasende over Østgrønlandsavtalen av 1924 mellom Danmark og Norge, som gav nordmenn fangst- og fiskerettigheter på [[Eirik Raudes Land|Østgrønland]]. I et intervju med ''[[Politiken]]'' betegnet han avtalen som et «svik» mot «de tillitsfulle og gode grønlenderne» som kunne gjentas mot færøyingene, og truet med å nedlegge sitt mandat i Landstinget.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mønubresturin|publikasjon=Tingakrossur|dato=9. juli 1924|side=1|språk=færøysk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Effersøe, Oliver|dato=10. desember 1924|tittel=“Tingakrossur”s historier|publikasjon=Dimmalætting|side=1|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Effersøe, Oliver|dato=13. desember 1924|tittel=“Tingakrossur”s historier. III. “Tingakrossur”s Artikel iøvrigt|publikasjon=Dimmalætting|side=1|språk=dansk}}</ref>

Effersøe var Folketingets viseformann idet han trådte ut i 1913, og satt deretter i Landstinget 1914–1915, 1920–1928 og 1929–1933.<ref name="Degn" /> Han var valgt av det færøyske Lagtinget i de to første periodene, og av det avtroppende Landstinget i sin siste; «man ser nå derfor det særsyn at Landstinget samtidig har to færøyinger i sin midte» – Effersøe og Patursson.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Den nye landstingsmand|avis=Føroyatíðindi|dato=13. april 1929|side=2|språk=færøysk}}</ref> Effersøe tilsluttet seg først [[Venstrereformpartiet]] og fulgte dem tilbake til Venstre i 1909. Han tok tidvis en sentral rolle i partiet, og satt i Landstingets utenrikspolitiske nemnd 1923–1928. Effersøe var ifølge [[Anton Degn]] en «dyktig parlamentariker som ivaretok Færøyenes interesser med innsikt og kyndighet».<ref name="Degn" /> Også [[Andrass Samuelsen]] fremholdt Effersøes [[realpolitikk|realpolitiske]] teft.<ref name="Samuelsen" />