Redigerer Olemic Thommessen (avsnitt)

== Politisk arbeid ==

Thommessen meldte seg inn i [[Unge Høyre]] som 15-åring, etter eget utsagn fordi han lot seg provosere av [[ml-bevegelsen]] i 1970-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hedmark_og_oppland/valg_2001_oppland/1179537.html|tittel=Olemic Thommessen, H|utgiver=NRK Hedmark og Oppland|dato=30. juli 2001}}</ref> Han var leder i Lillehammer Høyre 1986–1991, medlem av Lillehammer kommunestyre og [[hovedutvalg]]et for kultur 1988–199 og leder i Oppland Høyre 1991–2001.

Thommessen var fast innvalgt representant på Stortinget fra Oppland fra 2001 til 2021. Han var vararepresentant fra 1993 til 1997. Han var medlem av [[Stortingets familie- og kulturkomité]] (tidligere Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité) fra 2001 til 2013 og fungerte da som Høyres kulturpolitiske talsmann. Thommessen har i flere intervjuer og medieutspill lagt vekt å på at et av de fremste kulturpolitiske mål er å «spre makt i kulturlivet».<ref>Olemic Thommessen, ''[http://www.idunn.no/file/ci/61838165/samtiden_2013_01_kulturen_i_maktens_hender.pdf Kulturen i maktens hender]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'', Samtiden 2013/1</ref><ref>minervanett.no [http://www.minervanett.no/ingen-kulturrevolusjon-med-hoyre/ Ingen kulturrevolusjon med Høyre] {{Wayback|url=http://www.minervanett.no/ingen-kulturrevolusjon-med-hoyre/ |date=20130615135212 }} Intervju med Olemic Thommessen 06.06.2013</ref>

Han har også vært medlem av [[Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité|Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen]] og leder av [[Stortingets valgkomité|Valgkomiteen]], og var fra 2017 medlem av [[Stortingets fullmaktskomité|Fullmaktskomiteen]].

Fra mars 2018, da han hadde gått av som stortingspresident, og til han gikk ut av Stortinget i september 2021 var han Høyres fraksjonsleder i [[Stortingets kommunal- og forvaltningskomité]].

=== Stortingspresident ===

Ved Stortingets konstituering etter [[Stortingsvalget 2013|valget i 2013]] ble Thommessen valgt til [[stortingspresident]] med 164 stemmer. To representanter stemte blankt.<ref>Referat fra Stortingets møte 8. oktober 2013.</ref> Han ble gjenvalgt som stortingspresident etter [[Stortingsvalget 2017|valget i 2017]]. Han fikk da 86 stemmer, mot [[Eva Kristin Hansen]]s ([[Arbeiderpartiet|Ap]]) 80 stemmer. Dette var første gang siden 1972 at opposisjonen fremmet en motkandidat til presidentvervet. Tre representanter stemte blankt.<ref>NRK: [https://www.nrk.no/norge/laveste-oppslutning-om-stortingspresidenten-siden-1972-1.13723442 ''Thommessen valgt med knapp margin''], besøkt 9. oktober 2017</ref>

==== Dalai Lama ====

Det ble møtt med kritikk da Stortingets presidentskap ikke ønsket å la [[Nobels fredspris|fredsprisvinner]] [[Dalai Lama]] benytte Stortingets hovedinngang, og heller ikke ønsket å låne ut [[Lagtinget|lagtingssalen]], i forbindelse med et besøk i 2014. Årsaken var ifølge Thommessen at en slik mottakelse ville «virke unødig provoserende på Kina» i lys av tildelingen av Nobels fredspris til [[Liu Xiaobo]] i 2010.<ref>''Dagsavisen'': [http://www.dagsavisen.no/innenriks/nei-til-dalai-lama-1.282683 «– Nei til Dalai Lama»], besøkt 9. oktober 2017</ref>

{{sitat|Det opplevde jeg som svært ubehagelig. Jeg synes jeg gikk på akkord med mange av de verdiene som jeg mente, og som var opplagte. Og som jeg kanskje ikke trodde at jeg noen gang ville måtte gå på akkord med.|Olemic Thommessen i [https://www.nrk.no/norge/xl/vennskapets-pris-_-slik-var-presset-og-veien-ut-av-den-kinesiske-fryseboksen-1.15369412 «Vennskapets pris»], artikkel på nrk.no, 28. februar 2021}}

Kritikerne viste blant annet til at Thommessen tidligere hadde vært leder av den såkalte Tibetkomiteen på Stortinget.<ref>''Aftenposten'': [https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/Mgma0/Dette-gjor-de-i-stedet-for-a-mote-Dalai-Lama «Dette gjør de i stedet for å møte Dalai Lama»], besøkt 9. oktober 2017</ref> Thommessen har i etterkant vedgått at han fant behandlingen av Dalai Lama svært ubehagelig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/xl/vennskapets-pris-_-slik-var-presset-og-veien-ut-av-den-kinesiske-fryseboksen-1.15369412|tittel=Vennskapets pris|besøksdato=28. februar 2021|forfattere=Vilde Helljesen, Kirsti Marie Skrede|dato=28. februar 2021|forlag=nrk.no|sitat=– Det opplevde jeg som svært ubehagelig. Jeg synes jeg gikk på akkord med mange av de verdiene som jeg mente, og som var opplagte. Og som jeg kanskje ikke trodde at jeg noen gang ville måtte gå på akkord med.}}</ref>

==== Evaluering av EOS-utvalget ====

Etter forslag fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene, [[EOS-utvalget]], nedsatte Stortingets presidentskap våren 2014 et utvalgt for å evaluere EOS-utvalgets virksomhet. For å gi evalueringsutvalget innsyn i EOS-utvalgets arbeid var det nødvendig å frita EOS-utvalget fra taushetsplikten etter kontrolloven. Presidentskapet mente at det selv hadde myndighet til å oppheve taushetsplikten, og fattet vedtak om dette 26. august 2014. EOS-utvalget mente vedtaket var ulovlig og at det var nødvendig med en egen lov gitt av Stortinget. Da presidentskapet fastholdt sitt standpunkt, fant EOS-utvalget det nødvendig å informere Stortinget gjennom en såkalt særmelding i desember 2014.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Dokumentserien/2014-2015/Dok7-201415-002/?lvl=0 Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOS-utvalgets taushetsplikt overfor evalueringsutvalget og evalueringsutvalgets tilgang til EOS-utvalgets informasjon av 12. desember 2014]</ref> Olemic Thommessen ba EOS-utvalget om å trekke tilbake særmeldingen, og presidentskapet ble senere kritisert av [[Kontroll- og konstitusjonskomiteen]] for å ha holdt særmeldingen tilbake i syv uker før den ble referert til Stortinget.

Presidentskapet ble også kritisert for å ha forsøkt å påvirke evalueringsutvalgets arbeid gjennom å bortfortolke et av punktene i mandatet, om sikring av «norsk demokratisk kontroll av fremmede staters overvåking av norske borgere», i strid med tilrådningen fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/r7Emw/Hysj-granskerne-fryktet-at-20-ars-tillit-kunne-bli-odelagt ''Hysj-granskerne fryktet at 20 års tillit kunne bli ødelagt'', ''Aftenposten'' 13. januar 2017]</ref><ref>[http://mm.aftenposten.no/dokumenter/2017-01-12_1180_001.pdf Brev fra Kontroll og konstitusjonskomiteen 11. januar 2017]</ref>

==== Arveoppgjør ====

Thommessen fikk også kritikk etter at han i 2014 henviste til sin posisjon som stortingspresident og sin relasjon til statsminister [[Erna Solberg]] i et privat brev til britiske skattemyndigheter.<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Uryddig-opptreden-av-stortingspresidenten-55887b.html ''Aftenposten'' mener: Uryddig opptreden av stortingspresidenten (21. mars 2016)]</ref> Brevet ble sendt i et forsøk på å få kontroll over arven etter den britiske scenografen [[Maria Bjørnson]]. Thommessen hadde selv plassert de omstridte midlene i et fond i skatteparadiset [[Guernsey]] i 1987, og skal etter Bjørnsons død i 2002 ha ønsket å flytte pengene, anslagsvis 200 millioner kroner, til to fond som skulle gi penger til kultur og veldedighet, i strid med ønskene til andre venner av Bjørnson.<ref>[https://www.dn.no/skatt/olemic-thommessen/erna-solberg/misbrukte-statsministerstotte-i-privat-strid/1-1-5606016 ''Dagens Næringsliv'': Misbrukte statsministerstøtte i privat strid (18. mars 2016)]</ref>

==== Kostnadsoverskridelse i byggesak ====
[[Fil:Prinsens gate 26 Oslo.jpg|thumb|Thommessen fikk kritikk for store kostnadsoverskridelser ved Stortingets renovasjon av [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate 26]].]]
Etter at arbeidet med rehabilitering av Stortingets lokaler i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate 26]] viste seg å bli 700 millioner kroner dyrere enn budsjettert, fikk presidentskapet sterk kritikk fra en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité.<ref>''Aftenposten'': [https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/nqWbo/Presidentens-byggeklosser Presidentens byggeklosser] (publisert 19. juni 2017, besøkt 4. desember 2017)</ref> Kritikken skyldtes at presidentskapet unnlot å fortelle om kostnadsoverskridelsen før budsjettet ble vedtatt i 2013, selv om det hadde fått informasjon om at kostnadene ville bli større enn de budsjetterte med.<ref>Alf Bjarne Johnsen, Marie Melgård, Lars Joakim Skarvøy og Mattis Sandblad (6. juni 2017): [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortinget/riksrevisjonen-stortinget-fikk-ikke-vite-om-bygge-overskridelser/a/24022672/ Riksrevisjonen: Stortinget fikk ikke vite om bygge-overskridelser]. ''VG''</ref><ref>Alf Bjarne Johnsen og Hibba Sarmadawy (16. juni 207): [http://www.vg.no/nyheter/innenriks/stortinget/stortinget-om-sin-egen-president-handlet-sterkt-kritikkverdig/a/24074979/ Stortinget om sin egen president: Handlet «sterkt kritikkverdig»]. ''VG''</ref>

Etter at ytterligere kostnadsoverskridelser på 500 millioner kroner ble kjent i februar 2018, ga [[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]], [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] og [[Kristelig Folkeparti]] uttrykk for at de ikke lenger hadde tillit til Thommessen som stortingspresident. Han kunngjorde derfor 8. mars 2018 at han ville trekke seg fra vervet.<ref>''VG Nett'': [https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/e1ywgO/olemic-thommessen-h-trekker-seg-som-stortingspresident «Olemic Thommessen (H) trekker seg som stortingspresident»] (8. mars 2018)</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2017-2018/presidenten-trekker-seg/ Presidenten trekker seg], stortinget.no, 9. mars 2018</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2017-2018/refs-201718-03-06/?m=1 Stortinget - Møte tirsdag den 6. mars 2018 * Sak nr. 1 Redegjørelse fra stortingspresidenten om Stortingets byggeprosjekter], president Eva Kristin Hansen, Stortinget, 6. mars 2018</ref>