Redigerer Ole Paus (avsnitt)

=== Familiebakgrunn ===
{{Utdypende artikkel|Paus}}
[[Fil:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|miniatyr|Ole Paus' familie tilhørte «embetsaristokratiet» som styrte [[Øvre Telemark]] på 16- og 1700-tallet. Stamfaren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) ligger begravet under kirkegulvet i [[Kviteseid gamle kirke]] der han selv virket som sogneprest og prost, og der det hang et vakkert latinsk minnedikt skrevet av sønnen [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682).]]

Ole Paus var sønn av generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) og Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (1916–1951) og tilhørte «[[skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]]. Slekten hadde siden begynnelsen av 1600-tallet tilhørt «embetsaristokratiet» av prester og jurister som styrte [[Øvre Telemark]]. Slektens stamfar [[Peder Povelsson Paus]] var [[prost]] i Øvre Telemark; sønnen [[Povel Pedersson Paus]] skrev et vakkert latinsk minnedikt om ham i 1653. Ole Paus' familiegren etablerte seg mot slutten av 1700-tallet som byborgere og skipsredere i [[Skien]] og mot slutten av 1800-tallet som stålgrosserere og fabrikkeiere langs [[Akerselva]] i [[Oslo|Christiania]].

[[Fil:Ole Paus3.jpg|miniatyr|venstre|Den første med navnet Ole Paus, skipsfører [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon, giftet seg inn i byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen.]]

Han var en av en lang rekke slektsmedlemmer med navnet ''Ole Paus'', som også var navnet på [[Ole Paus (firma)|stålgrossistfirmaet Ole Paus]], som ble startet av hans oldefar i 1872. Hans besteforeldre på farssiden var Norges generalkonsul i [[Wien]], senere fabrikkeier i Norge og godseier i Skåne [[Thorleif Paus]] (1881–1976), og dennes første ektefelle Ella Stein (1883–1971), som var datter av dr.jur. og [[advokat]] (''Hof- und Gerichtsadvocat'') i Wien August Stein (1852–1890). August Stein meldte seg ut av det jødiske trossamfunnet i 1877<ref>{{Kilde bok|forfatter=Anna Staudacher|utgivelsesår=2009|tittel=«... meldet den Austritt aus dem mosaischen Glauben»: 18000 Austritte aus dem Judentum in Wien, 1868–1914: Namen – Quellen – Daten|forlag=Peter Lang|side=8|isbn=9783631558324|sitat=Stein, Dr.jur. August (...)}}</ref> og lot i 1885/86 seg selv og sine barn døpe katolsk. Farfaren Thorleif ble som 23 år gammel [[konsulatsekretær]] under [[Unionsoppløsningen]] i 1905 Norges eneste diplomatiske representant i [[Østerrike-Ungarn]] og fikk ansvar for å oppnå stormaktens anerkjennelse av Norges uavhengighet; i 1914 var den daværende visekonsulen Thorleif Paus den eneste skandinaven som var vitne til [[skuddene i Sarajevo]].<ref name="Jacobsen">Palle Koster Jacobsen: «[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_faedrelandsvennen_null_null_19681214_94_291_1 Han så erkehertugen dø ...]». ''[[Fædrelandsvennen]]'', 14. desember 1968 s. 4</ref> I sitt tredje og siste ekteskap var Thorleif Paus gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]], datter av [[Valdemar Glückstadt]]. Faren og farfaren eide [[Kvesarums slott]] i [[Skåne]] frem til 1951. Thorleif Paus var også fetter til den norskfødte svenske godseieren [[Herman Paus]] som var gift med [[Leo Tolstoj]]s barnebarn grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus]]. Ole Paus var oldebarn av stålgrosserer, fabrikkeier og bankdirektør [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931) og Birgitte Halvordine [[Schou]]; oldefarens fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] lå ved siden av [[Hjula Væverier]] som var eid av slektninger i familien Schou; Ole Paus' familie eide dermed store deler av industrien langs Akerselva rundt forrige århundreskifte. I dag gjenstår bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus» av det tidligere fabrikkanlegget eid av Ole Paus' oldefar med samme navn.

[[Fil:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|miniatyr|Ole Paus' familie eide store deler av industrien langs [[Akerselva]] i andre halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet. Til høyre oldefaren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]' fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], i midten «[[Hønse-Lovisa]]s hus» som hørte til fabrikken, til venstre [[Hjula Væverier]] som ble eid av slektninger i familien [[Schou]].]]
[[Fil:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|miniatyr|[[Pausvillaen]] på Bygdøy ble bygget i 1907 for Ole Paus' oldefar, stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], som var fetter til Henrik Ibsen; villaen eies av [[Petter Stordalen]] som fikk oppmerksomhet i Paus' sang «[[Fjols nr. 1–5]]».]]

Den første med navnet Ole Paus, tipp-tipp-oldefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]] og brøt med familiens embetsmannstradisjon da han ble skipsfører og reder, giftet seg med enken [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] som tilhørte byens ledende borgerskap og ble [[Knud Ibsen]]s sosiale far – og [[Marichen Altenburg]]s onkel. Han var den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen, og Pausfamilien var Henrik Ibsens nærmeste slektninger i oppveksten; begge foreldrene tilhørte familien i biologisk eller sosial forstand. Ole Paus' tippoldefar [[Christopher Blom Paus]] startet forretningskarrieren som handelsbetjent hos storebroren Knud Ibsen da broren etablerte virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825 og bodde i [[Stockmanngården]] sammen med broren og kusinen Marichen da Henrik Ibsen ble født der. Etter at Knud fikk økonomiske problemer var han den av brødrene som i størst grad tok seg av storebroren, og eide huset på [[Snipetorp]] der Ibsenfamilien bodde fra 1843. Han ble senere en av Skiens ledende skipsredere. En rekke figurer, motiver og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus/Altenburg/Ibsen, og hendelser på Pausfamiliens gård [[Rising]] tidlig på 1800-tallet. Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal|last1=Nygaard|first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012|title=Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»|journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]]|volume=24|issue=1|pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref> Om slektningen Henrik Ibsen har Ole Paus uttalt: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprører og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent. Imponerende!»<ref>«Herlige, selvbevisste Ibsen», ''Aftenposten morgen'', 31.01.2006 s. 6</ref>

På morssiden var Ole Paus' besteforeldre [[soussjef]] i [[Tiedemanns Tobaksfabrik]] og medlem av [[Industriforbundet]]s hovedstyre [[Ragnar Corneliussen]] (1887–1938) og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll (1891–1976). Mormoren Monna var datter av idrettsfunksjonæren [[Emil Oluf Roll]] og barnebarn av tukthusprest [[Karl Roll (prest)|Karl Roll]]. Blant morens forfedre var også Norges første [[regjeringsadvokat]], [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]], medeier i [[Hartvig Nissens skole|Nissens Pikeskole]] [[Andreas Martin Corneliussen]], presten og skolemannen [[Peter Pavels Aabel]], godseier [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] på [[Borgestad gård]], stiftsoverrettsjustitiarius, [[lagtingspresident]], direktør i Norges Bank og ordfører i Trondhjem [[Jacob Roll]] (1783–1870) og trelasthandler [[James Collett (1655–1727)|James Collett]]. Ole Paus var også i slekt med bl.a. [[Oda Krohg]] og [[Bokken Lasson]], som var mormorens tremenninger (svigerdatteren [[Tirill Mohn]] er dessuten Oda Krohgs tippoldebarn).