Redigerer Ole Paus (avsnitt)

===Skipperen som ble Henrik Ibsens bestefar===
{{Hoved|Ole Paus (1766–1855)}}
[[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s.jpg|miniatyr|venstre|upright|[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) flyttet fra [[Øvre Telemark]] til [[Skien]], og ble [[Henrik Ibsen]]s bestefar. Maleri på elfenben, 1790-årene.]]

Den første med navnet Ole Paus, tipp-tipp-oldefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), brøt med familiens tradisjon som embetsmenn i [[Øvre Telemark]], en stor og naturskjønn, men avsidesliggende og sparsomt befolket region som siden tidlig på 1600-tallet hadde vært styrt av et puritansk og nøysomt «sammenfiltret embetsaristokrati» på en håndfull familier som i 200 år hadde monopolisert alle embeter som prester og jurister, som ofte gikk i arv, og der familien [[Paus]] var den fremste.<ref>[[Jon Nygaard|Nygaard, Jon]] (2013). ''[[«… af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien|«...af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien]]''. Acta Ibseniania. VIII. Senter for Ibsen-studier. s. 68 og 74. ISBN 9788291540122.</ref> Han dro som tolvåring i 1778 fra fødebygda [[Lårdal]] til det som da var en av Norges viktigste og mest dynamiske og internasjonalt orienterte sjøfartsbyer, [[Skien]], ble tatt inn i huset hos farens fetter [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]] og opplært i [[skipper]]yrket, tok borgerskap i Skien i 1788 og giftet seg i 1798 med den 28 år gamle enken [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]], [[Knud Ibsen]]s mor, året etter [[Henrich Ibsen]]s forlis med skuta «Caritas» ved [[Hesnes]]. Gjennom ekteskapet ble han også svoger til eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]], Skiensdistriktets rikeste mann. Han kjøpte i 1799 lystgården [[Rising]] i [[Gjerpen]] fra svogerens søster etter å ha solgt Ibsenhuset i [[Løvestrædet]], som han overtok fra Johannes første ektefelle. Som både Knud Ibsens sosiale far og [[Marichen Altenburg]]s onkel – hun var datter av hans søster [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] – var han den eneste bestefaren [[Henrik Ibsen]] kjente i barndommen. Den tett sammenvevde storfamilien til søskenparet fra Lårdal – Ole og Hedevig Paus – på Rising og i [[Altenburggården]] var Henrik Ibsens nærmeste slektninger, og begge Ibsens foreldre var oppvokst i familien, nærmest som sosiale søsken. Etter at alle barna hans hadde flyttet til Skien og gjort byborgere av seg solgte Oles og Hedevigs far [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] slektsgården i Lårdal – den gamle sorenskrivergården Håtveit som forfedrene hadde styrt Øvre Telemark fra – og døde hos datteren i [[Altenburggården]] i 1799, samme år som «[[Kristine Cathrine Ploug|faster Ploug]]» flyttet inn.<ref name=Nygaard2013-2>{{ Kilde bok | ref = {{SfnRef|Nygaard2013}}| etternavn1 = Nygaard | fornavn1= Jon |forfatter-lenke=Jon Nygaard |utgivelsesår = 2013 | tittel = «...af stort est du kommen». Henrik Ibsen og Skien | forlag= Senter for Ibsen-studier |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 |isbn= 9788291540122}}</ref><ref name=Haave>{{ Kilde bok | etternavn1 = Haave | fornavn1= Jørgen | forfatter-lenke=Jørgen Haave |utgivelsesår =2017 | tittel = Familien Ibsen |forlag=Museumsforlaget/Telemark Museum |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020041448039 | isbn= 9788283050455}}</ref>
[[Fil:Rising i Gjerpen.jpg|miniatyr|Gården [[Rising]] ble bygget for [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] fra 1799, etter at han solgte Ibsenhuset i [[Løvestrædet]] som han overtok fra kona [[Johanne Plesner|Johanne]]s første ektemann [[Henrich Ibsen]]. Rising var også stesønnen [[Knud Ibsen]]s barndomshjem. Amtmann [[Christian Cornelius Paus]] overtok gården]]

Yngstesønnen, visesangerens tippoldefar [[Christopher Blom Paus]] (1810–1898), gikk en annen vei enn sine to juristbrødre [[Henrik Johan Paus]] og [[Christian Cornelius Paus]], som ble [[amtmann]] i [[Bratsberg amt|Bratsberg]] og huskes som modell for byfogd Peter Stockmann i ''[[En folkefiende]]''. Christopher fulgte femten år gammel den tretten år eldre halvbroren [[Knud Ibsen]] inn i forretningslivet og startet karrieren som handelsbetjent hos Knud da broren etablerte virksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. Christopher bodde i [[Stockmanngården]] sammen med broren Knud og kusinen Marichen da nevøen [[Henrik Ibsen]] ble født der i 1828. Etter at Knud fikk økonomiske problemer var han den av brødrene som i størst grad tok seg av storebroren, og eide [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|huset på Snipetorp]] der Ibsenfamilien bodde fra 1843. Han ble senere en av Skiens ledende skipsredere, satset på skip som gikk i emigrantfart, ansatte i 1864 nevøen [[Ole Paus Ibsen]] som styrmann på emigrantskipet «Neptunus» og var også direktør for [[Skiens Sparebank]].<ref name=Haave/>

Henrik Ibsen kom til å ha lite kontakt med sine foreldre og søsken som voksen, men var mer villig til å ha kontakt med sine slektninger i familien Paus – det vil si onklene og tantene og deres familier. Ibsen var i Christopher Paus' gullbryllup, som ble feiret hos sønnen [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i Pilestredet i 1895 – den siste familiesammenkomsten Ibsen deltok i. En rekke figurer, motiver og hendelser i skuespill som ''[[Peer Gynt]]'', ''[[Gengangere]]'', ''[[En folkefiende]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[Rosmersholm]]'' og ''[[Hedda Gabler]]'' var inspirert av familiemedlemmer og familietradisjoner innen familiekretsen Paus–Altenburg–Ibsen, og hendelser på Pausfamiliens gård [[Rising]] tidlig på 1800-tallet (se nærmere om familien [[Paus#Familien Paus i Ibsens drama og i Ibsenforskningen|Paus i Ibsens drama]]). Utover enkelthendelser, karaktertrekk og lån av enkelte navn – som Hedvig – representerer familien Paus i Ibsens verk først og først embetsmannsslekten; Ibsenforsker [[Jon Nygaard]] skriver at fremveksten av «den nye puritanske embetsmannsstaten [med] embetsmanns- og forvalterånden fra [[Øvre Telemark]], familien Paus» er et hovedtema i Ibsens verk.<ref name=Nygaard2012>{{cite journal|last1=Nygaard|first1=Jon|author-link=Jon Nygaard|date=2012|title=Henrik Ibsen og Skien: «... af stort est du kommen, og till stort skalst du vorde engang!»|journal=[[Bøygen (tidsskrift)|Bøygen]]|volume=24|issue=1|pages=81–95|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030781098_001}}</ref> Om slektningen Henrik Ibsen har Ole Paus uttalt: «Jeg fascineres over blandingen av fullstendig opprører og fullstendig borgerlig i Ibsen. Han snakker både det høyborgerlige språk og det anarkistiske språk uten aksent. Imponerende!»<ref>«Herlige, selvbevisste Ibsen», ''Aftenposten morgen'', 31.01.2006 s. 6</ref>