Redigerer Ole Hallesby (avsnitt)

== Mellomkrigstiden ==
Som en av de mest energiske motstandere mot utbredelsen av [[liberal teologi]] i Norge, spilte Hallesby en ledende rolle på det såkalte [[Calmeyergatemøtet]] i [[Calmeyergatens misjonshus]] i 1920, der sentrale representanter for norsk kirke- og organisasjonsliv avviste samarbeid med liberale teologer. Hallesby var formann i [[Den norske Santalmisjon]] 1912–1916 og formann i [[Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] fra 1923 til 1956. Han var også den sentrale person da [[Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag]] ble stiftet i 1924. 

Ekteparet Hallesby bosatte seg i Håkon den godes vei 1 i [[Oslo]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/021015458184/hjemme-hos-ole-hallesby Hjemme hos Ole Hallesby]</ref> Konen Mia skrev oppbyggelige fortellinger for barn og unge. Hennes ektefelle skrev i sin ''Sædelære'', beregnet for voksne, at ektefolk skulle bestrebe seg på å gjøre [[samleie]]t minst mulig behagelig, for å unngå [[synd]].<ref>[[Aasmund Brynildsen]]: «Den kristne Eros», ''Den platonske kjærlighetstanke gjennom tidene'' (s. 93) Gyldendal norsk forlag, 1974, ISBN 82-05-06258-7</ref>

I en tale til generalforsamlingen til Indremisjonen i 1932 var Hallesby kritisk til «de røde» og «arbeidernes forakt for kristendommen».<ref> [https://www.idunn.no/tt/2021/01/ole_hallesbys_politiske_tenkning_og_samfunnskritikk_i_moete_ «Ole Hallesbys politiske tenkning og samfunnskritikk i møte med nazismen»], Arvid Nærø, det teologiske tidsskriftet ''Idunn'' 01/2021 </ref> Hallesby anmeldte [[Arnulf Øverland]] for [[blasfemi]] for dennes foredrag «[[Kristendommen, den tiende landeplage]]» i [[1933]]. Øverland er den siste som har stått tiltalt for blasfemi i Norge. Han forsvarte seg selv i retten og ble frikjent.<ref>[http://www.klassekampen.no/38459/article/item/null/nodvendig-blasfemi Audun Bråten: «Nødvendig blasfemi?»] ''[[Klassekampen]]'', 22. november 2007</ref> Bakgrunnen var [[Nationaltheatret]]s oppsetning av stykket ''Guds grønne enger'' av [[Marc Connelly]].<ref>[https://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/e3a20b0e-08bf-4773-9ddb-a2a5fa17a1b1 ''Guds grønne enger'',] [[Nationaltheatret]]s arkiv</ref> Hallesby ba teatersjef [[Halfdan Christensen]] droppe skuespillet og ta hensyn til «en stor del av det norske folk, som ved dette teaterstykket virkelig er kommet i [[samvittighet]]snød». Dette ble for mye for Øverland, som holdt foredraget sitt som protest. Da det jo påstås at vi er skapt i Guds bilde, mente han at man fikk ta [[Bibelen]] på ordet og faktisk fremstille Gud som en av oss. Hallesby og en kollega ba Oslo [[kriminalpoliti]] om å sende en observatør til foredraget. Dermed ble Øverland satt under tiltale for blasfemi få uker senere. Faktisk manglet der bare én [[jury]]stemme på å få ham dømt, og derfor sørget [[Stortinget]] for å skjerpe den norske blasfemi[[paragraf]]en.<ref>[[Jan H. Landro]]: «Klart for ny åndskamp?», ''[[Bergens Tidende]]'' 19. desember 2006</ref> I kjølvannet av teatersaken så også [[KrF]] dagens lys.<ref>[https://klassekampen.no/utgave/2020-04-14/gud-pa-scenen Guri Kulås: «Gud på scenen», ''Klassekampen'']</ref>

På [[Geilo-møtene|Geilo-møtet]] for norske kristenledere i 1934 omtalte han [[Mussolini]] som en «befrier» fra folkestyre og var positiv til «moralsk opprydning» fra [[Hitler]]. Vi skulle ydmyke oss for Gud og takke Gud for den lidelse som [[første verdenskrig]] hadde påført befolkningen og derved renset kristenlivet. Han så de «farvede folkeslag» som en trussel mot kristendommen og den hvite rases herredømme, og mente at redningen ville være en verdensvekkelse. Hallesby la stor vekt på [[lydighet]] mot [[øvrighet]]en og uttrykte sympati for [[Hitlers maktovertakelse]] og beundring for folkebevegelsen hans: «Og alt dette gjennomført uten blodsutgydelse.» I virkeligheten var Hitlers vei til makten tilsølt av [[blod]]. Hallesby avsluttet talen på Geilo-møtet med å uttrykke håp om at Hitler fikk «mot til å erkjenne sine feilgrep overfor kirken».<ref>Geir Thorsdahl: ''Quislings biskoper'' (s. 22), forlaget Kagge, 2017, ISBN 978-82-489-1886-8</ref> [[Ronald Fangen]] reiste i [[1928]] en rekke innvendinger mot Hallesbys bok ''Sædelæren'', særlig kapittelet om krig. Han sammenlignet Hallesbys standpunkter med tankegangen i [[Det gamle testamente]]. Tanken om Gud som en hevner er uforenlig med det kristne budet om «at man ikke skal gjengjelde ondt med ondt». Fangen oppfattet boken som «bokstav[[trelldom]] og en ganske enestående form for [[materialisme]]. Det er ikke luft under ordene, det er ikke ånd i utsagnene.» Også fra den senere [[biskop]] [[Kristian Schjelderup]] kom der tidlig på 1930-tallet reaksjoner på Hallesbys virksomhet, der Schjelderup kalte hans ånd «en kvelende maktfaktor» i norsk kulturliv, og hans virksomhet farligere for kulturlivet enn Øverlands trass og spott. På 1930-tallet stilte Hallesby seg kritisk til [[Oxfordbevegelsen]], som flere kjente nordmenn tilsluttet seg, bl.a. teologiprofessor [[Sigmund Mowinckel]] og Ronald Fangen, mens Hallesby mente bevegelsen preket et «korsløst [[evangelium]]».<ref>Moe, Steinar: «Ole Hallesby» i ''Norsk biografisk leksikon'' på [[snl.no]]. Hentet 1. desember 2021 fra [https://nbl.snl.no/Ole_Hallesby]</ref>