Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Guddommer ===
[[Fil:La Tombe de Horemheb cropped.jpg|thumb|right|Gudene Osiris, Anubis, og Horus, fra venstre til høyre.]]
Egypterne trodde at naturens fenomener var guddommelige krefter i og av dem selv.<ref>Assmann (2001), s. 63–64, 82.</ref> Disse guddommelige kreftene omfattet elementene, dyrs karaktertrekk eller abstrakte krefter. Egypterne trodde på en mangfoldig gudeverden som var involvert i alle aspekter av naturen og i det menneskelige samfunn. Deres religiøse praksis var anstrengelser for å opprettholde og mildne disse fenomenene og snu dem til menneskelig fordel.<ref>Allen (2000), s. 43–44.</ref> Dette polyteistiske systemet var meget komplekst, da enkelte guder ble forstått som å eksistere i mange ulike manifestasjoner, og hadde tallrike mytologiske roller. Omvendt var mange naturlige krefter, slik som solen, assosiert med tallrike guddommer. Den mangfoldige gudeverdenen strakte seg fra guder med vesentlige og avgjørende roller i universet til mindre guder eller «[[demon]]er» med meget begrensede eller lokale funksjoner.<ref>Wilkinson (2003), s. 30, 32, 89.</ref> Gudeverdenen kunne også bestå av guder som var blitt adoptert fra utenlandske kulturer, og tidvis også mennesker: avdøde faraoer ble antatt å være guddommelige, og tidvis ble særskilte samfunnsmennesker som eksempelvis [[Imhotep]] også gjort guddommelige.<ref>Silverman (1991), s. 55–58.</ref>

Framstillingen av gudene i [[Oldtidens egyptiske kunst|kunsten]] hadde ikke til hensikt å være en bokstavelig representasjon av hvordan gudene kunne opptre om de var synbare, da deres sanne natur var antatt å være mystisk. Isteden ga disse framstillingene gjenkjennbare former til abstrakte guddommer ved å benytte symbolsk billedspråk for å indikere hver enkelt guds rolle i naturen.<ref>David (2002), s. 53.</ref> Således kunne eksempelvis gravguden [[Anubis]] bli framstilt som en [[sjakal]], et dyr hvis avfallsspisende vesen truet bevarelsen av det døde legemet, og i anstrengelsen for å motstå denne trusselen ble guden anmodet om beskyttelse. Gudens svarte hud var [[symbol]]sk for fargen på det [[mumie|mumifiserte]] kjøttet og den fruktbare svarte jorden som egypterne så som symbolsk for [[Oppstandelse|gjenoppstandelse]]. En slik form for ikonografi var ikke fastsatt og bestemt en gang for alle, ettersom mange av gudene kunne bli avbildet i mer enn én form.<ref>Wilkinson (2003), s. 28, 187–89.</ref>

Mange av gudene ble assosiert med særskilte regioner i Egypt hvor kultene deres var mest betydningsfulle enn andre steder. Imidlertid endret disse assosiasjonene seg over tid, og det betydde ikke nødvendigvis at en gud som ble assosiert med et bestemt sted, også hadde sin opprinnelse der. Eksempelvis var guden [[Montu]] den opprinnelige beskyttelsen for byen [[Teben (Egypt)|Teben]], men i løpet av epoken [[Mellomriket i Egypt|mellomriket]] ble han erstattet i rollen som skytsgud av [[Amon]], som antagelig hadde sitt opphav et annet sted. Den nasjonale populariteten og betydningen av de enkelte gudene svingte og varierte på lignende vis.<ref>Teeter (2001), s. 340–344.</ref>

[[Fil:Amun-Ra head.jpg|thumb|left|150px|''Amon-Ra kamutef'' bærer den fjærlignende hodekledning til Amon og soldisken som representerer Ra.]]