Redigerer Oldtidens Makedonia (avsnitt)

== Historie ==
=== Tidlig historie ===
[[Fil:Coin of Amyntas III-161113.jpg|thumb|Mynt preget av [[Amyntas III av Makedonia]].]]
Landene rundt [[Vergina|Aigai]] (eller Aegae), som har betydningen «stedet for geiter», var den første makedonske hovedstaden og hjem til ulike folkegrupper. Makedonia ble kalt for Ematia (etter kong Emation, som i gresk mytologi refererer til minst fire figurer) og byen Aigai ble kalt for Edessa, hovedstaden til mytologiens kong [[Midas]], [[sagn]][[konge]] av [[Frygia]] som var berømt for sin rikdom. I henhold til legenden kom [[Karanos av Makedonia|Karanos]] sammen med mengder av grekere til området i søken etter et nytt hjemland,<ref>[[Junianus Justinus]]: ''Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus 7.1''.</ref> erobret Edessa og ga byen et nytt navn, Aigai. Deretter ble Midas og andre konger forvist fra landet og Karanos dannet sitt nye kongedømme. I henhold til historikeren [[Herodot]] var det [[Doros]] (som ga navn til [[Dorere|dorerne]]), sønn av [[Hellen]] (den mytologiske stamfar til hellenerne, det vil si grekerne), som ledet sitt folk til et land kalt Histaeotis (etter sigende liggende under fjellet [[Olympos]] øst i dagens [[Hellas]]). De ble fordrevet inn i fjellene [[Pindos]] av kademeianerne (barna til [[Kadmos]], en gresk sagnfigur, innbyggerne av [[mykensk kultur|mykenske]] [[Theben (Hellas)|Theben]]). Dette fordrevne folket i Pindosfjellene nord i Hellas bosatte seg og ble makedonerne. En senere gruppe av disse utvandret sørover og ble da kalt for dorere, i henhold til Herodot.<ref>Herodot: ''Historier'', 1.56.3.</ref>

Det synes som om den første makedonske stat framsto på 700-tallet f.Kr. eller tidlig på 600-tallet f.Kr. under [[Argeadedynastiet]] som i henhold til legenden utvandret til regionen fra den greske byen [[Argos]] på [[Peloponnes]] (derav navnet ''Argead'').<ref>Herodot nevner fortellingen da Aleksander I av Makedonia ble bedt om å bevise sin gresk avstamming for å kunne delta i [[De olympiske leker]], da kun folk av gresk opprinnelse kunne delta. Aleksander beviste sin (''Argead'') avstamming og fikk tillatelse til å konkurrere av [[Hellanodikai]]. – Herodot: ''Historier'', Bok 5: «Terpsichore» 22</ref>

Kongedømmet var lokalisert på den fruktbare sletten som fikk vann fra elvene [[Aliakmonas]] og [[Vardar|Axios]], kalt Nedre Makedonia, nord for fjellet Olympos. På tiden til [[Aleksander I av Makedonia]] var disse makedonerne i ferd med å ekspandere inn i Øvre Makedonia, land som var bebodde av uavhengige makedonske stammer som ''Lyncestae'' og ''Elmiotae'', og i vest, bortenfor elven Axios, inn i Eordea, Bottiaia, Mygdonia, og Almopia, områder som var bosatt av mange trakiske stammer.<ref>Lewis, D. M.; Boardman, John et al.: [http://books.google.com/books?id=vx251bK988gC&pg=RA6-PA750&dq=ancient+macedon&lr=&hl=bg#PRA6-PA719-IA4,M1 ''The Cambridge ancient history: The fourth century B.C.''], Cambridge University Press, 2000, ISBN 0521233488, ss. 723-724.</ref> I nærheten av dagens by [[Veria]] bygget [[Perdikkas I av Makedonia]] (eller mer sannsynlig hans sønn [[Argaios I av Makedonia]]) sin hovedstad Aigai, det som er dagens by [[Vergina]]. Etter en kort periode under persisk styre ved [[Dareios I av Persia]], fikk denne staten igjen sin uavhengighet under kong Aleksander I av Makedonia (495 f.Kr. – 450 f.Kr.).

=== Deltagelse i den greske verden ===
[[Fil:Macedonian Kingdom.jpg|thumbnail|right|400px|Regioner og byer i det makedonske kongerike]]
Forut 300-tallet f.Kr. dekket kongedømmet et område som tilsvarte [[Makedonia (Hellas)|provinsen Makedonia]] i dagens Hellas. En forent makedonsk stat ble til sist etablert ved kong [[Amyntas III av Makedonia]] (ca. 393 – 370 f.Kr.), skjønt den opprettholdt fortsatt sterke kontraster mellom de rike krøtterområdene ved slettene langs kysten og de barske og isolerte stammefolkene i innlandet, knyttet med kongen ved ekteskapsallianser. De kontrollerte fjellgjennomgangene hvor de barbariske invasjonene kom fra [[Illyria]] til nord og nordvest. Makedonerne ble i økende grad mer [[Attisk gresk|greske]] i denne perioden, skjønt de framtredende [[Athen|athenerne]] synes å ha ansett makedonerne som underlige og primitive.<ref>Errington, R. Malcolm; Errington, Catherine: ''A History of Macedonia'', ISBN 1566195195,1994, side 4: «Antikke beskyldninger om at makedonerne ikke var greske hadde alle sine opprinnelser i Athen fra tiden med striden med Filip II...»</ref> 

[[Image:pellatab.jpg|thumb|400px|[[Pella-tavlen]] (gresk ''katadesmos''), en tavle med makedonsk skrift som beviser at makedonerne snakket og skrev en gresk dialekt.<ref>Fra [http://www.brynmawr.edu/classics/redmonds/csts212w4.html Prof. Radcliffe G. Edmonds III, Bryn Mawr College]</ref>]]Før etableringen av [[Korint-ligaen]], selv om makedonerne åpenbart snakket en gresk dialekt og hevdet med stolthet at også de var grekere, ble de ikke betraktet som et folk som til det fulle delte den klassiske greske kulturen som innbyggerne av byene i sørlige Hellas, ettersom de ikke hadde en form for bybasert regjeringsform.<ref name="oyc.yale.edu">  Kagan, Donald: [http://oyc.yale.edu/classics/introduction-to-ancient-greek-history/content/transcripts/transcript-24-twilight-of-the-polis-cont.-and «Twilight of the Polis»]. ''Introduction to Ancient Greek History''.</ref>[[Herodot]], som var en av de fremste biografene i antikken, levde i Hellas på den tiden da Aleksander I av Makedonia kom til makten: «Jeg har kommet til å få vite, og jeg vil demonstrere i et påfølgende kapittel av denne historien, at disse etterkommerne av Perdikkas er, som de selv hevder, av gresk nasjonalitet. Dette var dessuten anerkjent av de som håndterte de olympiske lekene ved den anledningen da Aleksander ønsket å delta og hans greske konkurrenter forsøkte å ekskludere ham på det grunnlag at utlendinger ikke hadde lov til å delta. Aleksander, imidlertid, beviste sin argeade herkomst, og ble således akseptert som en greker og fikk lov til å delta i løp. Han kom likt inn først.»<ref>Herodot: ''Historier'', 5. 22</ref>

I løpet av 300-tallet f.Kr. ble Makedonia mer politisk involvert i bystatene som lå sør og sentralt i [[antikkens Hellas]], men landet beholdt også sine mer arkaiske trekk som palasskulturen, først ved Aigai (Vergina), deretter ved [[Pella]], og dette minnet mer om den mykenske kulturen enn de klassiske greske bystatene. Andre arkaiske skikker som Filips tallrike medhustruer i tillegg til hans dronning [[Olympias]] fra [[Epirus]], mor til den kommende store kongen [[Aleksander den store|Aleksander]].

Et annet arkaisk levning var insisteringen på arvelig kongedømme som ble utøvd med absolutt makt, skjønt dette var på en tid hvor monarkiet ble kontrollert av et mektig jordbruksaristokrati, og kongemakten ble også tidvis svekket av maktkamper innenfor den kongelige familien. Makedonsk monarki sto i kontrast til den greske kulturen og styringsformer lengre sør hvor allestedsnærværende bystater besto av enten [[aristokrati]]ske eller [[demokrati]]ske institusjoner, ''de facto'' monarki av [[tyrann]]er, hvor arverett var vanlig mer på grunn av ambisjon enn som akseptert regel; og den begrensende makt, hovedsakelig det militære og presteskapet som utgjorde arveherredømmet til [[Sparta|spartanske]] konger. Det samme kan sies å være riktig for institusjoner som minnet om de [[Føydalisme|føydale]] med praktisering av [[livegenskap]], et system som kan ha fortsatt i Makedonia godt inn i historisk tid. Slike systemer ble avskaffet i bystatene lenge før Makedonia vokste fram som en betydelig maktfaktor i Hellas, mest kjent er lovgiveren Solon i Athen og hans berømte lovverk σεισάχθεια, ''[[seisachtheia]]'', som forbød livegenskap og [[slaveri]] grunnet gjeld.

=== Makedonias vekst ===
[[Fil:Philip II of Macedon CdM.jpg|thumb|[[Filip II av Makedonia|Filip II]], konge av Makedonia]]
[[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]] hadde tre sønner, de første to, [[Aleksander II av Makedonia|Aleksander II]] og [[Perdikkas III av Makedonia|Perdikkas III]] regjerte i kun kort tid. Perdikkas IIIs svært unge arving ble avsatt av Amyntas IIIs tredje sønn: [[Filip II av Makedonia]] (359–336 f.Kr.) gjorde seg selv til konge i en tid hvor Makedonia ble en dominerende maktfaktor i Hellas. Under Filip II ekspanderte Makedonia inn i områdene til [[Paionia]], [[Trakia]], og [[Illyria]]. Blant hans andre erobringer inngikk annekteringen av deler av [[Pelagonia]] og sørlige Paionia.<ref>[http://www.eliznik.org.uk/EastEurope/History/maps/Greek_macedonia.htm ''South East Europe History pages''] – kart som viser Øvre og Nedre Makedonia og landets framvekst på 300-tallet f.Kr.</ref>

Filip omgjorde Makedonias hær ved å gjøre et antall av variasjoner til den tradisjonelle [[hoplitt]]styrken i den hensikt å gjøre disse [[infanteri]]soldatene mer effektive. Han la til ''[[hetairoi]]'', et panseret tungt [[kavaleri]] og et lettere kavaleri, begge deler økte fleksibiliteten og gjorde det lettere å reagere til endringer på slagmarken. Han økte også lengden på spydene og minsket skjoldene på infanteristyrken, noe som økte dens offensive egenskaper.

Filip begynte raskt å utvide sitt kongedømme. Han drev hærtokt først i nord mot ikkegreske folkeslag som [[Illyrere|illyrerne]], sikret de nordlige grensene og fikk selv stort omdømme som kriger. Han vendte seg deretter østover mot territoriene langs den nordlige kysten av [[Egeerhavet]]. Den viktigste byen i dette området var [[Amfipolis]] som kontrollerte ankomsten til Trakia og lå også nær verdifulle sølvgruver. Denne regionen hadde vært en del av [[Det athenske sjøforbundet]], og Athen betraktet det fortsatt som innenfor deres sfære. Athen forsøkte å dempe den voksende trussel fra Makedonia, men ble forhindret den såkalte [[Den sosiale krigen|sosiale krigen]] (357–355 f.Kr.), kanskje mer treffende kalt de alliertes krig. Athen klarte heller ikke å forhindre at Filip vendte hæren sørover og erobre det meste av [[Thessalia]].

Kontroll over Thessalia betydde at Filip nå var tett involvert i politikken i sentrale Hellas. I 356 f.Kr. brøt [[den tredje hellige krig]] ut hvor byen [[Fokis]] sto imot [[Theben (Hellas)|Theben]] og deres allierte. Theben rekutterte makedonerne til å slåss sammen med dem og i [[slaget ved Volo]] (eller ved krokusmarkene) beseiret Filip fokierne og deres allierte fra [[Athen]]. Som et resultat av seieren ble Makedonia den ledende staten i [[Amfiktyoni|Amfiktyoni-forbundet]] og Filip ble overhode av de [[pythiske leker]], noe som plasserte den makedonske lederen i sentrum av den greske politiske verden.

I den fortsatte konflikten med Athen marsjerte Filip og hæren hans østover gjennom Trakia med det formål å erobre byen [[Bysants]] og [[Bosporos]], det betydningsfulle stredet som skilte [[Europa]] fra [[Asia]], og således hindre transport av [[korn]] sjøvegen fra [[Svartehavet]] som Athen var avhengig av. Beleiringen av Bysants feilet, men Athen var nå smertelig klar over hvilken trussel framveksten av Makedonia representerte og under [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]] ble det bygd en sammenslutning med mange de største bystatene for å motsette seg makedonerne. Den best betydningsfulle bystaten var Theben som hadde den sterkeste hæren av alle byene ble også med i alliansen. De allierte møtte makedonerne i [[slaget ved Chaironeia]] og ble avgjørende beseiret. Det gjorde Filip og makedonerne til de uomtvistelige herrer av Hellas.

=== Riket ===
* ''Se hovedartikkel; [[Aleksander den store]], og [[Diadokene]]''
[[Fil:MacedonEmpire.jpg|thumb|400px|Alekanders verdensrike på sitt meste.]]
Filips sønn [[Aleksander den store]] (356–323 f.Kr.) greide kortvarig å utvide den makedonske makten til ikke bare over de sentrale greske bystatene, men også over [[Perserriket]], inkludert [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og landene så langt øst som utkanten av [[India]]. Aleksanders adopsjon av ulike regjeringsmåter til de erobrede territoriene ble etterfulgt av en spredning av gresk kultur, lærdom og språk over hele hans omfattende verdensrike, ''se [[Hellenistisk sivilisasjon]]''.

Selv om verdensriket fraksjonerte og delte seg opp i mange hellenistiske riker kort tid etter hans død etterlot hans erobringer en varig arv, ikke minst i de nye gresktalende byene som ble grunnlagt over Persias vestlige territorier, og som meldte den hellenistiske perioden. I delingen av Aleksanders veldige rike blant etterfølgerne, de [[diadokene|diadoker]], gikk Makedonia til [[antipatridedynastiet]], men det ble veltet og Makedonia ble overtatt av [[antigoniddynastiet]] etter noen få år i 294 f.Kr.

=== Den hellenistiske tid ===
[[File:Coin_of_Cassander.jpg|thumb|Mynt preget av [[Kassandros]].]]
[[Antipatros]] og hans sønn [[Kassandros]] fikk kontroll over Makedonia, men det gled inn i en lang periode av borgerkrig i tiden etter Kassandros’ død i 297 f.Kr. Kongedømmet ble styrt for en tid av [[Demetrios Poliorketes]] (294–288 f.Kr.), men havnet i bitter borgerkrig.

Demetrios’ sønn [[Antigonos II Gonatas]] (277–239 f.Kr.) beseiret som leiesoldat en invasjon av [[Galatia|galatiere]], en [[Keltiske språk|keltisk]] talende folkegruppe, og han gjenvant familiens posisjon i Makedonia. Med hell gjeninnførte han orden og velstand der, men han tapte kontrollen over mange av de greske bystatene. Han etablerte et stabilt monarki under antigoniddynastiet. [[Antigonos III Doson]] (239–221 f.Kr.) bygde videre på disse fortjenestene ved å reetablere makedonsk makt over hele regionen.

Hva som er bemerkelsesverdig med det makedonske regimet i løpet av hellenistisk tid er at det var den eneste etterfølgerstaten i kjølvannet av Aleksanders erobringer som opprettholdt de gamle arkaiske oppfattelsene av kongedømme som institusjon, og tilpasset seg aldri det hellenistiske monarkiets vesen. Kongen ble derfor aldri opphøyd til guddom på samme måte som [[Ptolemeerdynastiet|ptolemeerne]] og [[Selevkid-dynastiet|selevkidene]] ble det i henholdsvis Egypt og Asia, og innførte aldri skikken med ''[[Proskynesis]]''. Oldtidens makedonere adresserte kongen i løpet av hellenistisk tid i en langt mer avslappet måte enn undersåttene til resten av [[diadokene]], og kongene fortsatte å rådføre seg med sitt aristokrati (''filoi'') når beslutninger skulle tas.

=== Konflikt med Roma ===
* ''Se hovedartikkel, [[Makedonerkrigene]]''

Under [[Filip V av Makedonia]] (221–179 f.Kr.) og hans sønn [[Perseus av Makedonia]] (179–168 f.Kr.) kolliderte kongedømmet med voksende makten til [[Den romerske republikken]]. I løpet av 100-tallet f.Kr. og framover utkjempet Makedonia en rekke kriger med [[Roma]]. To betydelige nederlag som førte til deres endelig nederlag skjedde i år 197 f.Kr. da Roma beseiret Filip V, og 168 f.Kr. da Roma beseiret Perseus. De samlede tapene førte til at Makedonia ble beseiret, at antigoniddynastiet ble avsatt og at det makedonske kongedømme ble oppløst. [[Andriskos]] (149 – 148 f.Kr.), den siste makedonske konge, forsøkte forgjeves og kortvarig å reetablere kongedømmet i 149 f.Kr., men ble raskt nedkjempet og beseiret året etter. Direkte romersk styre ble innført og Makedonia ble organisert som [[Romersk provins|den romerske provinsen]] [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia]].