Redigerer Olavsstøtta (avsnitt)

==Historie ==
[[Fil:Olavsstøtta F Hedemark.png|miniatyr|Maleri fra midten av 1800-tallet, med begge Olavs-støttene. {{Byline|F. Hedemark|type = Maleri av}}]]
[[Fil:Olavsstøtten på Stiklestad Tjønneland.jpg|thumb|På 1950-tallet var Stiklestad-området fremdeles et jordbrukslandskap.{{byline|Olav Tjønneland}}]]
[[Fil:Olavsstøtta, Saint Olav Memorial, Stiklastad, Norge.jpg|miniatyr|Olavsstøtta inngår i dag i et parkmessig anlegg som en del av [[Stiklestad Nasjonale Kultursenter]].]]
Olavsstøtta ble reist etter initiativ fra [[Frederik Adeler (1764–1816)|Frederik Adeler]], som var [[Liste over Trøndelags fylkesmenn|amtmann i Trondhjems amt]] 1802–1804. Den ble tegnet av Ole Lyng, kaptein, seinere oberst, og hogd i dansk [[sandstein]] og italiensk [[marmor]] av [[Nicolai Dajon]] (1748–1823), professor ved kunstakademiet i København.

Det første steinmonumentet på dette stedet var et pyramideliknende minnesmerke av [[teglstein]] med kors øverst. Pyramiden var om lag 5 [[alen]] høy, og jernkorset 2 alen.<ref name="reise"/> Dette ble reist i [[1710]] av oberst [[Johan von Lemfort]] (1650–1710)<ref name="nbl">{{ Kilde bok | forfatter = Lars Kiærland | artikkel = Lemfort, Johan von | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norsk biografisk leksikon. Bind 8 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010900022 | side =287 }}</ref> og omtales som «Lemfortstøtta» eller «St. Olufs Kors».<ref name="stiklestad.no"/> Lemforts initiativ blir ofte forklart med at hans kone var katolikk.<ref name="nbl"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Fett, Harry | utgivelsesår = 1938 | tittel = Hellig Olav, Norges evige konge | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106030 | side = 155}}</ref><ref name="hjem">{{ Kilde bok | forfatter = Østang, Øivind | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hjem til Nidaros | isbn = 8247600153 | forlag = Genesis | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400091 | side = 30}}</ref> Før dette igjen hadde det på samme sted  i flere hundre år stått et trekors med et jernkors på toppen.<ref name="Fortidsminneforeningen">[http://fortidsminneforeningen.no/museum/olavsstotten-pa-stiklestad/ Olavsstøtten på Stiklestad]; fortidsminneforeningen.no</ref> Jernkorset ble gjenbrukt på Lemfortstøtta.<ref name="reise"/> Lemfortstøtta fra 1710 ble beholdt ved sida av Olavsstøtta fram til 1879.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sverre Marstrander og Egil Sinding-Larsen | artikkel = Olavsstøtten på Stiklestad | utgivelsesår = 1969 | tittel = Fremtid for fortiden : fortidsvern i 125 år | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606113 | side = 198}}</ref> 

Initiativet til den nye Olavsstøtta ble tatt i 1803, etter at Lemfortstøtta begynte å vise en «ynkelig hældende Stilling».<ref name="reise">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | forfatter = [[Geir Thomas Risåsen]] | artikkel = Olavsstøtten | tittel = En reise gjennom norsk byggekunst : Fortidsminneforeningens eiendommer gjennom 150 år | isbn = 8290052448 | forlag = Riksantikvaren og Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030107015 | side = 282-285 }}</ref> Amtmann Adler satte i gang en pengeinnsamling, som ikke innbrakte tilstrekkelig. Adeler flyttet fra Trøndelag til Sjælland i 1804, men tilbød seg likevel å bekoste monumentet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1879 | forfatter = [[Ludvig Daae]] | tittel = Norges helgener | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015022708006 | side = 78}}</ref> Momumentet ble satt opp i september 1807, under ledelse av en major Lyng.<ref name="reise"/> Støtta hadde opprinnelig denne innskriften, utformet av «oldtidsgranskeren» kaptein Abrahamson:<ref name="reise"/><ref name="musum">{{ Kilde bok | forfatter = Musum, Einar | utgivelsesår = 1930 | tittel = Verdalsboka : en bygdebok om Verdal. Bind 3: Gårds- og slektshistorie | forlag = Bygdeboknemnda | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032024003 | side = 342}}</ref>
:''Kong Oluf Harralsøn som udbredte Christendommen over hele Norrig, hvor han regjerede i 15 år. Falt her i Slaget mod en misfornøiet Almue d. 29 Juni 1030 35 aar gammel siden kaldet den Hellige. 

I Verdal finnes det noen sagn om at støtta skal ha hatt helbredende virkning. En omreisende fiolinist, en venn av [[Ole Bull]], skal ha blitt syk under reise fra Russland til Norge, men ble frisk da han nådde Stiklestad og berørte støtta.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Røstad, Anton | utgivelsesår = 1931 | tittel = Frå gamal tid : folkeminne frå Verdal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006121400057 | side = 135}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Ørnulf | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mystiske steder i Norge | isbn = 8202195853 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021004157 | side = 26}}</ref>

Støtta og grunnen har vært eid av [[Fortidsminneforeningen]] siden 1856. I 1879 kjøpte foreningen mer land, slik at eiendommen ble utvidet fra et halvt til to mål land.<ref name="reise"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eli-Sofie Thorne og Heidi Anett Øvergård Beistad | artikkel = Olavshaugen på Stiklestad : en haug, mange historier | utgivelsesår = 2016 | tittel = Fortidsvern; nr 3; 2016 | forlag = Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018072381230_001 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1880 | tittel = Aarsberetning for Foreningen til norske fortidsmindesmærkers bevaring 1879 | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019061981086_001 | side = 300}}</ref> 

Kong [[Oscar II]] besøkte Stiklestad og støtta 24. juni 1873.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rolf Vestvik | artikkel = Oscar II på besøk i Verdal i 1873 | utgivelsesår = 2017 | tittel = Verdal historielags årbok 2017 | forlag = Verdal historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019072581208_001 | side = 31-40}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Trøndelag i manns minne : daglegliv ved hundreårsskiftet | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052200045 | side = 133 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[J.A. Friis]] | utgivelsesår = 1874 | tittel = Hans Majestæt Kong Oscar II.'s Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873 | forlag = Mallings Boghandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110248002 | side = 2}}</ref> 

Under 900 års-markeringa for slaget på Stiklestad i 1930, ble det reist et overbygg over Olavsstøtta. I en friluftsgudstjeneste ved monumentet på [[olsok]]dagen dette året prekte daværende tromsøbiskop [[Eivind Berggrav]]. Det samlet seg 40 000 mennesker på stedet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lysaker, Trygve | utgivelsesår = 1987 | tittel = Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953 | isbn = 8299144515 | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011248036 | side = 301}}. Bilde </ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901038|tittel=Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad|forfatter=Mehle, Eyvind|forlag=Centralforl.|side=307|utgivelsesår=1944}} Bilde</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Hans Fredrik | utgivelsesår = 1971 | tittel = Norge mellom krigene : det norske samfunn i krise og konflikt 1918-1940 | isbn = 8253003064 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072004022 | side = 13}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ness, Solveig | utgivelsesår = 1991 | tittel = Verdal sparebank 1854-1980 | isbn = 8299095042 | forlag = Sparebanken Midt-Norge : Verdal bygdeboknemnd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092500039 | side = 128}}</ref> Også [[Kong Haakon VII|kongefamilien]] var til stede.

I 1930-årene ble «stevneplassen» mellom [[Stiklestad kirke]] og minnemerket nivellert og opparbeidet.<ref name="prestmo"/> Det er også tenkelig at man diskuterte muligheten for å erstatte den eksisterende Olavsstøtta i bornholmstein med en helnorsk stein.<ref name="prestmo"/>

I [[1944]] byttet [[Nasjonal Samling]] (NS) ut støtta med det såkalte [[NS-monumentet]].<ref name="prestmo">{{ Kilde bok |forfatter = Reidar Prestmo | artikkel = Bauta med kort levetid | utgivelsesår = 1991 | tittel = Verdal historielags årbok 1991 | forlag = Laget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013060581057_001 | side = 83-93}}</ref> Eierne, Fortidsminneforeningen, protesterte uten å bli tatt hensyn til.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arne Berg | artikkel = Erling Gjone - antikvarisk arbeid | utgivelsesår = 1991 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fortidsminneforeningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381178_001 | side = 19-20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Årbok | utgivelsessted = Oslo | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018020881008_001 | side = 133}}</ref> NS-monumentet var et større anlegg som bestod av en ni meter høy bauta dekorert med [[solkorset]] og dikt av [[Per Sivle]], relieff med vikingmotiv i «[[nasjonalsosialistisk kunst|nasjonalistisk]]» stil av [[Wilhelm Rasmussen]], brystningsmur og trappegang. Føreren [[Vidkun Quisling]] innviet det nye monumentet under nazistpartiets landsstevne på Stiklestad olsokhelga dette året. Ved freden våren 1945 ble NS-monumentet revet og gravd ned i en grøft like bak. Olavsstøtta, som i mellomtida hadde blitt oppbevart bak herredshuset på [[Verdalsøra]],<ref name="prestmo"/> ble deretter satt tilbake. Olavsstøtta var tidligere inngjerdet, men etter at den ble gjenoppsatt i 1945, har den vært uten gjerde.<ref name="reise"/><ref name="prestmo"/>