Redigerer Olav Scheflo (avsnitt)

==Virke==
Etter seieren til den [[radikal]]e fløyen i [[Arbeiderpartiet|Det norske Arbeiderparti]] (DNA) på landsmøtet i [[1918]] ble han redaktør i hovedorganet ''[[Dagsavisen|Social-Demokraten]]'' i [[Oslo]]. Scheflo var tilhenger av den Tredje Internasjonalen ([[Komintern]]) og støttet både medlemskap for DNA i denne og de 21 opptaksvilkårene («[[Moskvatesene]]»).<ref>{{Kilde avis
|url=https://morgenbladet.no/portal/2018/02/fra-revolusjonsbegeistring-til-brobygging-moskva-i-norsk-arbeiderbevegelse-1917-1991
|besøksdato=2019-03-09
|tittel= Fra revolusjonsbegeistring til brobygging – Moskva i norsk arbeiderbevegelse 1917–1991
|dato=2018-02-28
|etternavn1=Egge
|fornavn=Åsmund
|byrå=Morgenbladet
}}</ref> I [[1921]] måtte Scheflo gå av som redaktør i hovedorganet, men ble i stedet DNAs medlem i ledelsen for Komintern. Fra [[1922]] var han også stortingsrepresentant og [[parlament]]arisk leder for DNAs stortingsgruppe.

===Etter partisplittelsen===
Ved partisplittelsen i [[1923]] gikk han med i [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), der han ble valgt inn i partiledelsen, som Kominternrepresentant (til 1927) og til redaktør i hovedorganet ''[[Norges Kommunistblad]]''. I 1924 ble han dømt til fengsel for å ha tatt inn en annonse mot streikebryteri under den store [[jernstreiken]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Maurseth, Per | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gjennom kriser til makt | isbn = 8210027506 | isbn = 8210027530 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200108 | side = 456}}</ref> Samme år ble han dømt for «oppfordring til straffbare handlinger» etter å ha agitert for militærstreik.<ref>{{Kilde avis
|url=https://morgenbladet.no/portal/2018/02/revolusjonsfrykt-og-klassekamp#_ftn16
|besøksdato=2019-03-09
|tittel= hRevolusjonsfrykt og klassekamp
|dato=2018-02-23
|etternavn1=Ottosen
|fornavn=Rune
|byrå=Morgenbladet, Mediehistorisk tidsskrift
}}</ref>

Scheflo var politisk relativt moderat og ble regnet blant høyrefløyen i NKP. Den indre striden i partiet førte til at han trakk seg som redaktør av hovedorganet i [[1927]].

I mars [[1928]] gikk Scheflo ut av NKP i protest mot partiets negative holdning til regjeringen [[Christopher Hornsruds regjering|Hornsrud]]. Fra [[1929]] var han medlem i DNA, og fra [[1931]] var han redaktør i partiavisen ''[[Sørlandet (avis)|Sørlandet]]'' i [[Kristiansand]].

===Forholdet til Trotskij===
Scheflo forsvarte offentlig [[Lev Trotskij]] mot angrepene fra både [[borgerlig]] og [[stalinisme|stalinistisk]] hold da den gamle [[bolsjevik]]en oppholdt seg i [[Norge]] i [[1935]]&mdash;[[1936]], mens mange i DNA ellers var uklare og vaklende, for eksempel [[Martin Tranmæl]] i hovedorganet ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]''.

Allerede samme dag som Arbeiderpartiet dannet regjering i 1935, innledet Scheflo samtaler med Trotskijs krets om oppholdstillatelse i Norge. Da Trotskij fikk asyl i Norge sommeren 1935 tok Scheflo ham imot på kaia i Oslo. Sommeren [[1936]] ferierte han med Trotskij på [[Stagnesholmen]] i [[Randesund]]. Scheflos nære forhold til Trotskij ledet til konflikt mellom ham og formannen i Kristiansands Arbeiderparti, [[Jakob Friis]].<ref>{{Kilde avis
|url=https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/rLj1Bm/-Da-Trotskij-splittet-Kristiansand-Arbeiderparti
|besøksdato=2019-03-09
|dato=2018-09-17
|tittel= Da Trotskij splittet Kristiansand Arbeiderparti
|etternavn1=Olsen
|fornavn=Thomas
|byrå=Fædrelandsvennen
}}</ref>

Scheflo var likevel ikke «[[trotskisme|trotskist]]» i ideologisk forstand.

===Politisk ståsted===
Scheflos bok ''Den røde tråd i Norges historie'' redegjør for hans politiske ståsted, midt i den folkelig-[[radikal]]e tradisjonen i Norge. Boka, som ble skrevet under fengselsoppholdet, vakte betydelig debatt internt i NKP, og Scheflo opplevde ros fra høyrefløyen og rasende angrep fra venstrefløyen. Boka ble sågar forsøkt stoppet av sentralkomiteen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Maurseth, Per | utgivelsesår = 1987 | tittel = Gjennom kriser til makt | isbn = 8210027506 | isbn = 8210027530 | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080200108 | side = 414 }}</ref>

===Andre verdenskrig===
Etter [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen i april 1940]] og Quislings statskupp reiste han nordover. På et hotell i Gudbrandsdalen møtte han [[Johan Nygaardsvold]] (som hadde [[Flukten fra Oslo etter 9. april 1940|flyktet med konge og regjering tidlig 9. april]]), og Scheflo oppmuntret statsministeren. Nygaardsvold ga Scheflo en håndskrevet rekvisisjon på bensin slik at Scheflo fikk nødvendig drivstoff så lenge krigen varte. På denne måten kom Scheflo seg til Ålesund (til dels med drosje over lange strekninger) mens krigen pågikk. Fra Molde og nordover kysten reiste han med en fiskeskøyten «Krysseren» (ført av Knut Huse) med kurs for Tromsø. «Krysseren» var rekvirert av den frie norske marine til å frakte proviant, soldater og krigsfanger. Båten var full av våpen, proviant og soldater. Blant sivile ombord var forfatteren [[Sigrid Undset]], [[Fredrik Paasche]] med familie og [[Dagmar Loe]] samt tyske flyktninger, inkludert fem jødiske. Ifølge Undset var det 36 personer ombord og køyeplass til 6. Undset hadde tenkt å gå i land i Bodø, men der ble ingen sivile sluppet i land, og de reiste sørover igjen til [[Mo i Rana]] der det er kort vei til Sverige. Fra Rana reiste Scheflo inn i [[Sverige]] 8. mai via [[Umbukta]]. Scheflo var invalidisert av leddgikt, og med hjelp av lokale norske menn ble han trukket på slede de siste 6 kilometer over grensen. Undset var tungfør og ikke kledd for fjelltur og satt sammen med Scheflo i sleden. (De andre flyktningene gikk på ski). Etter 14 timer i snøen kom de til bebyggelse på svensk side. Scheflo og Undset reiste samme vei til Stockholm. I Stockholm traff han blant andre [[Martin Tranmæl]], [[Erling Falk]], [[Einar Gerhardsen]] og [[Halvard Lange]]. Scheflo returnerte med tog til Norge i august 1940 (sammen med Gerhardsen og Lange) etter et sykehusopphold i Stockholm.<ref name="Anderson">{{Kilde bok | forfatter = Anderson, Gidske | utgivelsesår = 1989 | tittel = Sigrid Undset | isbn = 8205184011 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205009 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Norges banks seddeltrykkeri|år=1999|isbn=8275531403|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Olav Scheflo som politiker og menneske | isbn = 8210009591 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101059 | side= 9}} Kapittel av [[Willy Brandt]]</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Olav Scheflo som politiker og menneske | isbn = 8210009591 | isbn = 8210009583 | utgivelsessted = | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101059 | side = 42}} Kapittel av Inge Scheflo.</ref>