Redigerer Olav H. Hauge (avsnitt)

== Motivene og tematikken i Hauges lyrikk ==
I lyrikken til Hauge er Hardanger-landskapet og naturen tydelig til stede, både rent konkret og som [[Symbol|symbolgiver]]. I sin essens er forfatterskapet hans allikevel ikke tilhørende Hardanger eller Norge. Det er internasjonalt format over Hauges dikt.{{tr}} Sjøl om han ikke hadde formell utdanning innafor litteratur eller litteraturhistorie, var han svært godt orientert i både eldre og nyere europeisk lyrikk, gjennom omfattende lesing og sjølstudier. [[Alfred Tennyson]], [[William Butler Yeats]], [[Robert Browning]], [[Stéphane Mallarmé]], [[Arthur Rimbaud]], [[Stephen Crane]], [[Friedrich Hölderlin]], [[Georg Trakl]], [[Paul Celan]], [[Bertolt Brecht]] og [[Robert Bly]] er alle blitt gjendikta på norsk av Hauge. Hauge hentet særlig inspirasjon til egen skriving fra kinesisk diktning. Dette kommer tydelig til kjenne i f.eks. diktet «T`ao Ch`ien» fra samlinga ''Spør vinden''. Dessuten nevnes den kinesiske Lu Chi som en insipirasjonskilde i Jon Fosses bok ''Olav H. Hauges poetikk''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/b8fcb4f7319fd5a4aad4780984c560d3?page=27&searchText=olav%20h.%20hauges%20poetikk|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-10-09|verk=www.nb.no}}</ref> 

Hauge debuterte i [[1946]] med samlinga ''Glør i oska'', som inneholder dikt i tradisjonell form. Fra og med samlinga ''På ørnetuva'' skjer det ei påtakelig formell nyorientering mot et modernistisk formspråk. Samlinga ''[[Dropar i austavind]]'' fra [[1966]] er blitt stående som et høydepunkt i forfatterskapet. Her finner vi bl.a. ei lang rekke «tingdikt», som det kjente ''Sleggja'':

:''Eg er berre''
:''ei sleggje.''
:''Eg stend der no.''
:''Eg lyt berre til''
:''når det røyner på.''

De poetiske bildene kan hos Hauge fungere som [[symbol]]er eller [[metafor]]er for menneskelige grunnerfaringer, men i den senere delen av forfatterskapet kan bildet stå helt ukommentert, slik at leseren må skape mening sjøl. I ''Sleggja'' er det en motsetning mellom det statiske og det dynamiske som syner forbindelse med den japanske haikudiktningen, uavhengig av hvordan man oppfatter slegga som bilde.

Fra og med 1966 leverer Hauge dikt uten enderim, fast rytme og [[Metrikk|strofeform]] – med unntak av [[sonette]]r, som han alltid hadde en forkjærlighet for og som han har vært en fornyer av i norsk lyrikk. Mange av hans tekster er [[Liste over album med tonesatte tekster av Olav H. Hauge|tonesatt av ulike artister]].

I [[2008]] feiret [[Riksteatret]] Hauges 100-årsjubileum med forestillingen ''Kom ikkje med heile sanningi'', som var satt sammen av [[Ola E. Bø]].