Redigerer Olaus Johnsen (avsnitt)

== Eiendomsvirksomheten ==
Etter få år gikk imidlertid Johnsen inn i eiendomsvirksomhet, borgerrulle 3 viser at han alt 11. november 1863 sa opp handelsborgerskapet sitt. Dette synes å indikere at han nå var kommet på banen som byggherre. I folketellingen fra 1865 står han oppført med yrkesbetegnelsen «driver Byggeforetagender». I likhet med klesgjeskjeften skjønte og samspilte han også her med urbaniseringsbevegelsen: Den sterke økning av folketall ga en sterk økt etterspørsel etter nye boliger. Johnsen kjøpte tomter av noen av Oslos rikeste menn, som for eksempel [[Thomas Heftye (1822–1886)|Thomas Heftye]] og [[Thorvald Meyer]]. Disse tomtene lå ved [[Meyerløkka]] – området rett nedenfor det gamle [[Rikshospitalet]]. Meyer og Heftye ville at området skulle få en høy sosial status, og skjøtene fikk derfor klausuler som forbød arbeiderboliger eller støyende og illeluktende virksomhet. [[St. Olavs gate (Oslo)|St. Olavs gate]], og særlig [[St. Olavs plass (Oslo)|St. Olavs plass]], fikk da også fornem bebyggelse. Men det ser likevel ut til at de aller fornemste, med en del unntak, som for eksempel den adelige [[Fritz Wedel-Jarlsberg]], valgte å bosette seg andre steder – som i [[Homansbyen]] og andre strøk omkring [[Det kongelige slott|Slottet]]. Store deler av Meyerløkka fikk derved heller et middelklassepreg.

På Meyerløkka reiste Johnsen minst ni, kanskje enda flere, gårder. I 1860 kjøpte han [[Wessels gate (Oslo)|Wessels gate]] 8, den første tomten som Meyer og Heftye solgte. Der lå fra før en gammel låve, skjevt plassert i forhold til det nye gatenettet, og Johnsen oppførte et bolighus som tilbygg til låven. Dette ble siden liggende som et gammeldags løkkehus helt til 1940-årene, og skilte seg sterkt ut fra leiegårdene som etterhvert skulle komme til å dominere strøket. Hans neste kjøp i 1865 var [[Wessels gate 15]], hvor han oppførte den første [[leiegård]]en på Meyerløkka, i 1999 flyttet til [[Norsk Folkemuseum]]. Deretter fulgte Wessels gate 11 (kjøpt 1868), Wessels gate 13 (kjøpt 1866), Wessels gate 16 (kjøpt 1867), [[Langes gate (Oslo)|Langes gate]] 1 (kjøpt 1870), Langes gate 9 (kjøpt 1868, annenhånds) og Langes gate 11 (kjøpt 1867). Samtlige av disse eiendommene ble solgt videre etter et tidsforløp på fra ett til ti år – med en kraftig verdistigning som skyldtes at de i mellomtiden var blitt bebygget. De seneste registrerte salgene fra Olaus Johnsen på Meyerløkka skjedde i 1874.

Gjennom disse og andre prosjekter opparbeidet Johnsen seg etterhvert en anselig formue. Det er vanskelig å kartlegge det hele; ligningen av 1879 viser at han står registrert med en personlig formue som, for å bruke de størrelser han selv forholdt seg til, tilsvarte syv bygårder av den typen som han reiste på Meyerløkka. Med utgangspunkt i prisen på «eiendom» – omregning av verdier fra gammel til ny valuta er ofte ikke så liketil; for eksempel var smør langt billigere, pepper langt dyrere – tilsvarer dette ca. 150 millioner kroner per 2015. Men da som nå viser ikke alltid ligningen omfanget av de verdier en formuende person besitter; dette faktum, kombinert med Olaus Johnsens omfattende kontaktnett (blant andre Meyer, Heftye, Heyerdahl) gjør det ikke urimelig å anta at de verdier han styrte kan ha vært større.

Johnsen ervervet seg etterhvert den fasjonable [[Maltheby]], den store gården i [[Akersgaten]] 25, tvers overfor [[Deichman bibliotek|Deichmanske bibliotek]]. Gården, som var regnet som en av Oslos fineste, ble bygget i 1843-44 av den danske byggmesteren [[Nestor Malthe]] etter tegninger av arkitekten [[Johan Henrik Nebelong]], som kanskje er mest kjent for lystslottet [[Oscarshall]] på [[Bygdøy]]. I Maltheby hadde Johnsen, ifølge folketellingen av 1888, sitt kontor – med kun to timer daglig kontortid. I Maltheby hadde i sin tid [[Camilla Collett]] bodd, og senere også [[Henrik Ibsen]]. [[Brødrene Hals]] hadde dertil sin berømte pianofabrikk i bakgården. Denne gården har vært viktig i Oslos historie, og den ble faktisk viet en egen biografi i 1903: ''Den gamle Gaard. Barndomsminder fra Maltheby i Femtiaarene'', av historikeren, professor [[Yngvar Nielsen]] (1843–1916).

Johnsen eide også adskillige andre tomter, gårder og hus rundt omkring i Christiania, blant annet [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgaten]] 24 i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], samt den store sveitservillaen i [[Jomfrubråtveien]] 31 på [[Nordstrand]] – «Tårnhuset» – hvor restaurant «Kilden» var på slutten av 1800-tallet, et populært utfartssted for Christianias beboere.