Redigerer Olaus Graan (kyrkoherde i Piteå) (avsnitt)

==Kyrkoherde i Piteå landsforsamling==
I 1656 ble han kyrkoherde i Piteå landsforsamling. Der ble han upopulær, blant annet fordi han krevde utbetaling av [[tiende]] av fattige bønder, og hadde en arrogant oppførsel. Anmerkningene mot Olaus Graan ble i 1659 forelagt ved biskopsvisitasjonen i Piteå, og deretter de kongelige kommisærene Erik Sparre (1618–1673) og [[Lorentz Creutz (den eldre)|Lorentz Creutz]] (1615–1675) som i 1668 besøkte stedet.<ref name="Bygdén2021"/>
[[Fil:Piteå stadskyrka.jpg|thumb|Piteå stadkyrka]]
Ettersom dette ikke nyttet, så byens borgermester og råd, samt sognets allmue, seg nødsaget til å sammenfatte alle klagemål av eldre og yngre dato og legge dem frem for Härnösands konsistorium den 17. juli 1669. Graan ble anklaget på 18 punkter. Han ble blant annet kritisert for å ta for mye betalt under [[Ektevigsel|brudeordinasjoner]], mye mer enn kommisærenes resolusjon av 4. juni 1668 tilsa. Han ble anklaget for å forkorte prekedagene, og han ble anklaget for å holde ubegripelige prekener. Olaus Graan ble tildelt en bot på 100 daler silvermynt, og han lovet bedring, men det varte ikke lenge og noen varig personlighetsendring inntraff ikke. Tvert imot kom han snart i sine prekener med hatytringer mot ubehagelige myndigheter og personer. Församlingen prøvde i 1675 og 1676 å bli kvitt han, uten å lykkes. Den [[Frankrike|franske]] omreisende [[Jean-François Regnard]] (1655–1709) skildret han på en negativ måte i sin reiseskildring.<ref name="Bygdén2021"/>

Borgerskapet ga han i 1679 god omtale, og mente han hadde ledet menigheten med den største flid; byens innbyggere og sognebarn hadde nemlig betrodd ham det mektige embetet for å søke å få endret en kongelig beslutning om at sognet i Piteå by etter brannen i 1666 skulle flyttes til Storkåge i [[Skellefteå kommune|Skellefteå]].<ref name="Bygdén2021"/>