Redigerer Ola Thommessen (avsnitt)

== Redaktøren ==
Han ble ansatt i avisen ''[[Verdens Gang (1868–1923)|Verdens Gang]]'' i 1876. Fra 1878 til 1910 var han også redaktør i avisen, og gjorde den til det mest innflytelsesrike dagblad for venstresiden i Norge. Gjennom sine sterkt politiske og [[polemikk|polemiske]] lederartikler var han for en tid den mest innflytelsesrike personlighet i norsk presse.

Thommessen stod for de franske frihetsidealene, var en sterk motstander av [[embetsmannsstaten|embetsstanden]] og gikk i bresjen for [[parlamentarisme]], [[pressefrihet]] og [[trykkefrihet]]. Han moderniserte pressen med bruk av bilder og korte artikler, gravejournalistikk og kriminalreportasjer om [[drap]] og sex. Selv skrev han korte, fyndige kommentarer. Portrettintervjuene var signert [[Christian Krohg]], [[Sven Elvestad]] og [[Olaf Bull]], og særlig Krohg var frekk. Notorisk er [[intervju]]et med [[Sigbjørn Obstfelder]].<ref>[http://ordbrand.se/f/obstfelder/Krohg-Obstfelder-1895.php Krohg intervjuer Obstfelder]</ref> Obstfelder skrev gjennom fem år på et tilsvar, formet som en kriminalnovelle som foreligger i tre versjoner, der Obstfelder fantaserer om en mørk natt å gå hjem til Krohgs bolig i [[Skovveien]] med en ladd [[revolver]] for å skyte ham. Thommessen ville ikke sette det på trykk «av hensyn til min gode venn Krohg»,<ref>https://www.dagbladet.no/kultur/den-forste-gonzojournalist/65138608</ref> og Obstfelder døde uten å få det offentliggjort.<ref>Arvid Bryne: ''Christian Krohg. Journalisten'', forlaget Oktober, Oslo 2009, ISBN 978-82-74774452</ref> Hvis folk ikke ville stille opp, forbløffet Krohg både dem og leserne med å skrive fiktive intervjuer. Thommessen trykket dem.<ref>Sølvi Wærhaug: «Skaperen den moderne presse», ''VG'' 27. april 2006</ref> 

Han var aktiv under sprengningen av partiet [[Venstre]] i [[1880-årene]], hvor han var en av førerne for fraksjonen «det rene Venstre». Etter valgene i 1888, der Thommessen støttet [[Johan Sverdrup]], begynte [[vittighetsblader]] å kalle ham «[[værhane]]n».<ref name="Thommessen og Hamsun">[https://www.ntnu.no/blogger/the-materialities-of-the-modern-breakthrough/et-turbulent-trekantdrama-thommesen-hamsun-og-lynge/ Thommessen og Hamsun]</ref>

Han knyttet senere sterke forbindelser til [[Christian Michelsen]] og ble en av lederne for partiet [[Frisinnede Venstre]] som ble dannet i 1909. Thommessen var medstifter av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Etter en konflikt med den økonomiske ledelsen i ''Verdens Gang'' forlot han redaksjonen og startet bladet ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'', hvor han var redaktør og utgiver frem til sønnen [[Rolf Thommessen]] overtok i 1917.