Redigerer Ola Horve (avsnitt)

== Etterretning ==

Ganske raskt etter den tyske invasjonen i 1940 begynte flere uavhengige grupper å samle inn opplysninger som kunne være til hjelp i motstandskampen.  Den daværende løytnanten [[Sigmund Ove Førde]] besøkte høsten 
1940 til april 1941 Stavanger flere ganger som kurér og knyttet da kontakt med en rekke personer som kunne hjelpe til med militær etterretning.<ref name=STA1>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.31-32 </ref>
Han knyttet kontakt med løytnant Kaare Knudsen i Stavanger-politiet, som fikk i oppgave å organisere etterretningen i regionen.  Knudsen valgte igjen [[Otto Olsen]] og [[Olav Ragnvald Olsson]] som sine viktigste kontaktpersoner.
Fra disse gikk det ut mange forgreininger som til dels virket uavhengig av hverandre, til dels grep inn i hverandre.

To uavhengige etterretningsceller ble drevet av Ola Horve og Leiv Lea.  Virksomheten rundt Leiv Lea ble starten på et lokalt hovedkontor for [[Milorg]].<ref name=STA2>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.34 </ref>  Tidlig i 1941 fant de to gruppene det naturlig å slå seg sammen.<ref name=STA3>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.110-111 </ref>  Ola Horve fortsatte som en sentral person, involvert i mange aktiviteter.  

Andre medlemmer i gruppen rundt Horve og Lea var [[Trygve Wyller (1888–1960)|Trygve Wyller]], Alf Gowart-Olsen, Fridtjof Bjelland, [[Torolf Smedvig]] og Jacob Dreyer.<ref name=STAV1>{{Kilde artikkel| forfattere = Anders Haaland| tittel = Stavanger under andre verdenskrig - i kamp for grunnlovsrettighetene| publikasjon = Stavangeren.  Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger| år = 2014| hefte = Nr-1-2| sider = 59-84| url = http://www.byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf| besøksdato = 2020-09-25| arkiv-dato = 2016-04-19| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160419001043/http://byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf| url-status=død}}</ref> Etterretning ble hentet inn fra et stort kontaktnett over hele Rogaland og Vest-Agder.  Et hovedmål for etterretningen var sjøtrafikken langs kysten, fra Ogna til Haugesund.  Utbyggingen av lufthavnen på Sola ble også fulgt nøye.  Tyske fort og troppeplasseringer ble kartlagt.  Innsamlet materiale ble sendt til England, både over Bergen og Oslo.

Gjennom sin kontakt med motstandsgruppen til [[Trygve Holst]] i Strand bidro Horve også til innsamling av informasjon for å forberede en alliert invasjon, planlagt til våren 1942. Etter anmodning fra England hadde gruppen i Strand utarbeidet en detaljert plan for å ta i mot allierte soldater på en landingsplass i Nystøldalen ved Sunnmork.  Planen inneholdt også opplysninger nødvendige for å kunne gjennomføre en framrykning mot Stavanger.  En maskinskrevet plan på 70-80 sider ble overlevert til Horve i Stavanger, mikrofotografert og deretter sendt til England over Telavåg.<ref name=HB/>  Planene om en invasjon ble skrinlagt i 1942/43, da de allierte innså hvor sterke okkupasjonsmakten i Norge var.