Redigerer Oksytocin (avsnitt)

== Funksjon ==
I kroppen er oksytocin ett av få peptider som fungerer både som en [[nevrotransmitter]] og et [[hormon]]. Hvis oksytocin er i [[sentralnervesystemet]] ([[hjernen]]) fungerer det som en [[nevrotransmitter]], mens hvis det er i [[det perifere nervesystemet]] fungerer det som et hormon<ref>Medina, John (August 1, 2008). [http://www.psychiatrictimes.com/display/article/10168/1171230 Oxytocin and the Bottom Line] ''Psychiatric Times'' (Engelsk)</ref>. Når man ser på funksjonen til oksytocin skiller man mellom funksjon i det perifere (hormon) og sentralnervesystemet (nevrotransmitter).

=== Funksjon i det perifere nervesystemet ===
Når oksytocin er i det perifere nervesystemet opererer det som et hormon, hormonet blir produsert i [[hypothalamus]] og føres til [[hypofyse]]n via nervefibre. I hypofysen blir oksytocin lagret og frigitt etter behov til [[Sirkulasjonssystem|sirkulasjonssystemet]].
* under [[amming]] fører oksytocin til at [[Melkekjertel|melkekjertelen]] slipper [[morsmelk]] til [[bryst]]et. Når spedbarnet begynner å die, sendes et signal fra brystvorten til hypothalamus, som slipper ut oksytocin. En økning i oksytocinnivå av andre grunner kan derfor også føre til at morsmelk begynner å renne<ref>Vignozzi, L., Filippi, S., Morelli, A., Luconi, M., Jannini, E., Forti, G., & Maggi, M. (2008). Regulation of epididymal contractility during semen emission, the first part of the ejaculatory process: a role for estrogen. The journal of sexual medicine, 5(9), 2010–6; quiz 2017. doi:10.1111/j.1743-6109.2008.00914.x</ref>
* sammentrekninger av livmormuskulaturen i andre og tredje [[fødsel]]sfase, dette er et viktig signal for at [[livmorhalsen]] skal begynne å utvide seg. syntetisk oksytocin er noen ganger gitt intravenøst for å stimulere sammentrekningene i andre fødselsfase (før barnet er født) og ved å gi oksytocin i tredje fødselsfase (tid mellom barnet er født og morkaken levert) kan man redusere sjansen for alvorlig blødning (hemorragi) etter fødsel<ref>Cotter Amanda, M., Ness, A., & Tolosa Jorge, E. (2001). Prophylactic oxytocin for the third stage of labour. Cochrane Database Of Systematic Reviews, Volume|(4). doi:10.1002/14651858.CD001808 (engelsk)</ref>.
* Hos både menn og kvinner produseres oksytocin etter orgasme. Hormonet bidrar til sammentrekning av glatt muskulatur i prostata hos menn og av vagina og livmor hos kvinner<ref>Becker, J. B., & Carter, C. (2002). Hormonal influences on human sexual behavior. Behavioral endocrinology (2nd ed., pp. 205–220). Cambridge, Mass.: MIT Press.</ref>. Det har blitt spekulert i at disse sammentrekningene øker sjansen for å bli gravid<ref>Levin, R. J. (2011). Can the controversy about the putative role of the human female orgasm in sperm transport be settled with our current physiological knowledge of coitus? The Journal of Sexual Medicine, 8(6), 1566–1578. doi:10.1111/j.1743-6109.2010.02162.x</ref>, men det er fortsatt lite bevis på dette<ref>Levin, R. J. (2011). Can the controversy about the putative role of the human female orgasm in sperm transport be settled with our current physiological knowledge of coitus? The Journal of Sexual Medicine, 8(6), 1566–1578. doi:10.1111/j.1743-6109.2010.02162.x</ref>.

=== Funksjon i sentralnervesystemet ===
Oksytocin som blir sluppet ut i det perifere nervesystemet via hypofysen kan ikke gå tilbake over [[Blod-hjerne-barriere|blod-hjerne-barrieren]]. I hjernen fungerer oksytocin som en [[nevrotransmitter]] og produseres i celler spredd rundt i [[hjernen]]<ref name="Bancroft2005">{{Cite journal|author=Bancroft J |title=The endocrinology of sexual arousal |journal=The Journal of Endocrinology |volume=186 |issue=3 |pages=411–27 |year=2005 |month=September |pmid=16135662 |doi=10.1677/joe.1.06233}}</ref>.
* Oksytocin fremkaller følelser av tilfredshet, reduksjon i angst, og følelser av ro og trygghet<ref name="Meyer2007">{{Cite journal|first=Dixie |last=Meyer |year=2007 |title=Selective Serotonin Reuptake Inhibitors and Their Effects on Relationship Satisfaction |url=https://archive.org/details/sim_family-journal_2007-10_15_4/page/392 |journal=The Family Journal |volume=15 |issue=4 |pages=392–397 |doi=10.1177/1066480707305470}}</ref>.
* Oksytocin er veldig viktig for sosial interaksjon. Ved berøring av alle slag går oksytocin-nivået i blodet opp. Både den som berører og den som blir berørt skiller ut oksytocin, det er også en sammenheng mellom oksytocin-nivå og hvor mye man stoler på folk<ref name="pmid15931222">{{Cite journal|author=Kosfeld M, Heinrichs M, Zak PJ, Fischbacher U, Fehr E |title=Oxytocin increases trust in humans |journal=Nature |volume=435 |issue=7042 |pages=673–6 |year=2005 |month=June |pmid=15931222 |doi=10.1038/nature03701}}</ref>.
* I forskjellige adferdsøkonomiske ekperimenter har man vist at folk blir mer generøse etter å ha brukt en oksytocin-nesespray, og er villig til å gi mer penger enn placebo-gruppen under «ultimatum-spillet»<ref>{{Cite journal|author=Conlisk J |title=Professor Zak's empirical studies on trust and oxytocin |journal=J Econ Behav Organizat |volume=78 |issue=1–2 |pages=160–166 |year=2011|doi=10.1016/j.jebo.2011.01.002}}</ref>.
* I en studie fra [[Universitetet i Oslo]] fant man at etter å ha brukt en oksytocin-nesespray var studentene i ekperimentet flinkere til tolke andres følelser basert på ansiktsuttrykk<ref>[http://www.forskningsradet.no/prognett-rusmiddel/Nyheter/Bedre_menneskekjennere_med_nesespray/1253978273495/p1228296444708 Bedre menneskekjennere med nesespray?] {{Wayback|url=http://www.forskningsradet.no/prognett-rusmiddel/Nyheter/Bedre_menneskekjennere_med_nesespray/1253978273495/p1228296444708 |date=20121105132652 }} ''Forskningsrådet''</ref>.
* Lavt oksytocinnivå kan spille en rolle i [[autisme]]. Flere studier har vist at oksytocin reduserte repetitiv atferd, og økte evnen til å tolke andres følelser i personer med autisme<ref>Macdonald, K., & Macdonald, T. M. (2010). The peptide that binds: a systematic review of oxytocin and its prosocial effects in humans. Harvard Review of Psychiatry, 18(1), 1-21. Informa Allied Health. Retrieved from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20047458 (engelsk)</ref>