Redigerer Oksygenbehandling (avsnitt)

== Behandlingsmåter ==
Oksygenbehandling med medisinsk O<sub>2</sub> skjer gjerne fra et sentralanlegg ([[sykehus]] og lignende) eller ei gassflaske ([[sykebil]], hjemmebruk med mer) som inneholder {{nowrap|100 %}} ren O<sub>2</sub>. Gassen tilføres vanligvis via et nesekateter eller ei perforert ansiktsmaske som dekker både nese og munn. For barn brukes ofte også [[kuvøse]] eller [[oksygentelt]]. I disse tilfellene vil den medisinske O<sub>2</sub>'en blande seg med atmosfæreluften og sjelden oppnå en O<sub>2</sub>-konsentrasjon som overstiger {{nowrap|50 %}}.<ref name="Opdahl (2018)"/>

I noen tilfeller trenger man større konsentrasjoner av O<sub>2</sub> under behandlingen. For smertebehandling av klasehodepine og paroksysmal hemikrani med flere åndes det inn {{nowrap|100 %}} O<sub>2</sub>. Da må det brukes tettsittende maske med reservoar eller munnstykke. I andre sammenhenger kan andre metoder brukes. Dersom {{nowrap|100 %}} gass skal tilføres direkte ned i luftveiene via et rør, brukes gjerne trakealtube, trakealkanyle eller larynxmaske.<ref name="Opdahl (2018)"/>

Ved oksygenbehandling hjemme for kronisk lungesykdom brukes gjerne såkalte [[oksygenkonsentrator]]er. Dette er store maskiner som kan konsentrere opp oksygenmengden i inneluften, slik at pasienten kan bevege seg fritt hjemme. Dette utstyret er ikke egnet til behandling av personer som trenger hurtig flyt av ren O<sub>2</sub> som overstiger {{nowrap|9 lpm}}, for eksempel når O<sub>2</sub> skal brukes til å abortere [[klaseanfall]]. For bruk ute og andre steder, benyttes gjerne små bærbare kolber med oksygen.