Redigerer Okkultisme (avsnitt)

==Vitenskap og det okkulte==
For okkultisten, er okkultismen tenkt som studiet av tings indre natur, i motsetning til de ytre egenskapene som studeres av vitenskapen. Den tyske filosofen [[Arthur Schopenhauer]] betegner denne «indre natur» med begrepet ''Vilje,''  og antyder at vitenskap og matematikk ikke kan trenge utover forholdet mellom en ting og en annen for å forklare den "indre naturen" til ting selv, uavhengig av eksterne årsakssammenhenger med andre "ting".<ref>[[Arthur Schopenhauer|Schopenhauer, Arthur.]] ''Verden som Vilje og representasjon''</ref> {{Or|date=November 2008}} Schopenhauer peker også mot denne iboende relativistiske karakter i matematikken og konvensjonell vitenskap i sin formulering av "Verden som Vilje". Ved å definere en ting utelukkende på bakgrunn av sine eksterne relasjoner eller virkninger vil vi bare finne den ytre, eller eksplisitte naturen. Okkultismen, derimot, er opptatt av naturen til "tingen i seg selv". Dette oppnås ofte gjennom direkte perseptuell bevissthet, kjent som mystisisme. Fra et vitenskapelig perspektiv anses okkultismen som uvitenskapelig, da den ikke gjør bruk av vitenskapelige metode (observasjon og eksperimentering) for å finne sannhet.

===Okkulte kvaliteter===
I [[Middelalderen|middelalderen,]] var okkulte kvaliteter fysiske egenskaper som ikke hadde noen rasjonell forklaring. På denne tiden ble eksempelvis magnetisme noen ganger betegnet.<ref>[http://books.google.com/books?id=jbLWJPca_zoC&amp;pg=PA185&amp;lpg=PA185&amp;dq=occult+qualities&amp;source=web&amp;ots=UPY2bsdAcp&amp;sig=pOwVAmv9XFFq_Qu6x5x3D97oeEU#PPA187,M1 Religion, Science, og Worldview: Essays in Honor av Richard S. Westfall] , Margaret J. Osler, Paul Lawrence Farber, [[Cambridge University Press]], 2002, ISBN 0521524938</ref>