Redigerer Okeanos (avsnitt)

== I antikkens litteratur og legender ==
Dette utdraget foreller om Okeanos' rolle i ''Titanomachía'' (parenteser er tekstforklaringer):

:''«Etter at først Zagreus'' (= [[Dionysos]]) ''hadde blitt drept, far Zevs'' (...) ''angrep titanenes mor'' (= Gaia) ''med hevnende svijern, og sperret inn morderne av den hornformete Dionysos'' (titanene sønderlemmet den lille guden Zagreus) ''innenfor Tartaros' porter'' (etter den lange krigen): ''trærne flammet, håret til den lidende Gaia ble brent av heten.'' (...) ''Nå øste Okeanos elver av tårer fra sine vannfylte øyne, et drikkoffer av ydmyk bønn. Da Zevs krevde sin vrede på synet av den brente jord; han fant medynk for henne, og ønsket å vaske med vann asken fra ruinen og de brennende sårene på landet. Deretter dekket regntunge Zevs hele himmelen med skyer og oversvømmet jorden'' (i Deukalion, den store oversvømmelsen)».
:: — Nonnos: ''Dionysiaka''<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 6. 155 ff; oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Okeanos ble anropt forbigående av poeter og figurerte som far av elver og bekker, og således stamfar til elvegudene, opptrer Okeanos kun i en [[myte]] som en representant av den arkaiske verden som [[Herakles]] jevnlig truet og overgikk.<ref>''[[Suda]]'' identifiserte Okeanos og Tethys som foreldrene til to [[kerkoper]] som [[Herakles]] også beseiret, jf. Gil, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/herculespeople/g/Kerkopes.htm Kerkopes] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/herculespeople/g/Kerkopes.htm |date=20131015000206 }}</ref> Herakles tvang også [[Helios]] til å lede ham til sin gylne bolle for å kunne krysse havets bredde på sin reise til de yndige [[hesperidene]]. Da Okeanos fikk kastet bollen rundt, truet Herakles ham og fikk ham å stilne bølgene. Aiskhylos skrev om denne myten:

:''«Startet derfra, da han (Herakles) hadde krysset Okeanos i en gyllen bolle'' (= solbåten til Helios), ''trakk han hornrette kyr fra de ytterste delene av jorden, drepte de onde gjetere og deres tredoble herre'' (Geryon med tre hoder)...»"
:: — Aiskhylos: ''Herakleidene''<ref>Aiskhylos, fragment 37 ''Herakleidene'' fra [[skolia]] på Aristeides, overs. Weir Smyth</ref>