Redigerer Ogham-skrift (avsnitt)

== Opprinnelse ==
[[Fil:Book of Ballymote 170r.jpg|thumb|Fol. 170r av ''Book of Ballymote'' (1390), ''Auraicept na n-Éces'' som forklarer oghamskrift]]
Det er generelt antatt at de eldste inskripsjonene i ogham kan dateres til omkring 300 eller 400 e.Kr.,<ref>O'Kelly (1989), s. 250</ref> men en avvikende oppfatning er James Carney som mente at dens opprinnelse er snarere innenfor 100-tallet f.Kr.<ref>Carney (1975), s. 57</ref> Selv om bruken av «klassisk» ogham i steininskripsjoner ser ut til å ha blomstret på 500- og 600-tallet rundt [[Irskesjøen]], viser de [[fonologi]]ske bevisene klart at alfabetet er oppstått fra før 400-tallet. Det som er bevart er hva som finnes på stein, men man antar at ogham, slik som med [[runer]], også ble benyttet på forgjengelig materialer, slik som tre og tømmer, bark fra trær, og dyrehuder. Det vises også i tapet av [[fonem]]er representert av den irske bokstaven ''úath'' («H») og ''straif'' («Z» i manuskripttradisjonen, men sannsynligvis «F» fra «SW»), ''gétal'' (representerer den velar nasale «NG» i manuskripttradisjonen, men [[etymologi]]sk sannsynligvis «GW»), som alle tydeligvis er en del av systemet, men ikke attestert i inskripsjoner.

Det ser ut til at ogham-alfabetet ble modellert etter et annet skriftsystem,<ref> Macalister, R.A. Stewart (1997): ''The Secret Languages of Ireland'', opptrykk Craobh Rua Books, Armagh.</ref> og en teori er at det er likheter med stavløse runer, en forenkling av normale runer,<ref>Stavløse runer, ved at den mangler staven, også kalt hälsingerunor da de først var bare kjent fra [[Hälsingland]] i Sverige, men senere også funnet andre steder i Sverige, og i Bergen i Norge. Jf. Enoksen, Lars Magnar (1998): ''Runor. Historie, tydning, tolkning'', Historiske media, ISBN 91-89442-55-5; s. 20, 74</ref> som [[kryptografi]]ske tegn.<ref>Düwel (1968)</ref> Det er dog større konsensus at det var det latinske alfabetet som ga malen.<ref>Ross, Anne (1972): ''Everyday Life of the Pagan Celts''. London: Carousel, ISBN 0-552-54021-8; s. 168.</ref><ref>Dillon, Myles; Chadwick, Nora (1973): ''The Celtic Realms''. London: Cardinal. ISBN 0-351-15808-1; s. 258.</ref> selv om runer som [[den eldre futharken]], og selv [[det greske alfabetet]] har blitt fremmet.<ref> Macalister (1997)</ref>

Runeopprinnelse vil elegant forklare tilstedeværelsen av at bokstavene «H» og «Z» er ubrukte på irsk, så vel som tilstedeværelsen av [[vokal]]- og konsonant-varianter «U» versus «W», ukjent for latinsk skrift og gått tapt på gresk (jf. [[digamma]]). Det latinske alfabetet er den primære konkurrenten hovedsakelig da dets innflytelse i den nødvendige perioden (300-tallet) er lettest etablert, og er mye brukt i nabolandet [[romersk Britannia]], mens runer på 300-tallet tilsynelatende ikke var veldig utbredt selv på det kontinentale Europa. Det tidlige kristne fellesskapet som er kjent for å ha eksistert i Irland fra rundt 400 e.Kr., hvis eksistens bevitnes av oppdraget til [[Palladius]] av pave [[Celestin I]] i år [[431]]. Det kan være at lydene til primitiv irsk var vanskelig å transkribere til det latinske alfabetet,<ref>McManus (1991), s. 41</ref> og at sameksistensen mellom de kristne og keltisk hedenskap i begynnelsen førte til opprettelsen av et eget alfabet.<ref>Paxton, Jennifer (9.august 2020): [https://www.wondriumdaily.com/the-arrival-of-christianity-in-ireland-the-romans-and-saint-patrick/ «The Arrival of Christianity in Ireland: The Romans and Saint Patrick»] {{Wayback|url=https://www.wondriumdaily.com/the-arrival-of-christianity-in-ireland-the-romans-and-saint-patrick/ |date=20230217115824 }}, ''Wonderium Daily''</ref>

Ogham ble utviklet i utkanten av [[Romerriket]] og viser spredningen av romersk innflytelse selv langt utenfor dets grenser. Det faktum at ogham har fem vokalsymboler (selv om gælisk har ti slike lyder) er en av årsakene til at forskere tror at det latinske alfabetet, som også bruker fem vokaler, var en innflytelse på oppfinnelsen av oghamsystemet. Ogham var ikke et enkelt, fast system, og de bevarte steinene viser modifikasjoner, ettersom nye symboler ble oppfunnet og eldre gikk tapt. Noen få steiner viser også kristen innflytelse, blant annet med utskårne kors.<ref name="Swift"/>

I Irland og i Wales er inskripsjonene på de monumentale steinene bestående av primitivt eller arkaisk irsk, de eldste formene for [[goidelske språk]]. Overgangen til [[gammelirsk]], språket til de eldste kildene i det latinske alfabetet, finner sted omtrent på 600-tallet.<ref>Thurneysen, Rudolf (1980): ''A Grammar of Old Irish''. Dublin Institute for Advanced Studies. s. 8–11.</ref> Ettersom ogham-inskripsjoner nesten utelukkende består av personnavn og merker som muligens indikerer jordeierskap, er språklig informasjon som kan skimtes fra den primitive irske perioden for det meste begrenset til [[fonologi]]sk utvikling.