Redigerer Oder–Neisse-linjen (avsnitt)

== Tysk anerkjennelse av grensen ==
Regjeringene i [[Øst-Tyskland]] (DDR) og [[Polen]] undertegnet en grenseavtale i Zgorzelec i 1950 hvor Oder-Neisse-linjen ble gjensidig anerkjent, offisielt betegnet som «Grensen for fred og vennskap».<ref>{{Kilde www|url=http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/oder.htm|tittel=Frage und Antwort, nr 6, 1950|besøksdato=2007-04-16|forfattere=|dato=|forfatter=|utgiver=|sitat=|utgivelsesdato=|arkiv-dato=2012-10-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121014191924/http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/oder.htm|url-status=yes}}</ref>

Anerkjennelse av Oder–Neisse-linjen som en endelig tysk-polsk grense var et av Sovjetunionens krav for å godta et gjenforent Tyskland. Kravet ble avvist av den vesttyske kansleren [[Konrad Adenauer]], og mange{{hvem}} mente at Øst-Tyskland ikke hadde fullmakt til å representere hele Tyskland.{{tr}}

De fleste av de 12 millioner fordrevne tyskerne hadde bosatt seg i Vest-Tyskland og en anerkjennelse av Oder-Neisse-linjen som en permanent tysk grense ble lenge ansett som politisk umulig. I 1963 erklærte imidlertid [[Willy Brandt]] at «selvfornektelse er forræderi» og fra midten av 1960-tallet diskuterte den tysk evangeliske kirken en mulig anerkjennelse av den nye grensen.

Vest-Tysklands holdning endret seg med Willy Brandts [[Ostpolitik]]. I 1970 undertegnet Vest-Tyskland avtaler med Sovjetunionen og Polen hvor Oder-Neisse-linjen ble godtatt som en faktisk grense for Polen. De to avtalene gjorde det til en viss grad mulig for de fordrevne å besøke områdene de hadde forlatt; å permanent vende tilbake var imidlertid utenkelig.

Etter den [[Tysklands gjenforening|tyske gjenforeningen]] i 1990 undertegnet det forente Tyskland og Polen en avtale den 14. november 1990 hvor Oder–Neisse-linjen ble fastlagt som landenes endelige grense. Før avtalen ble undertegnet hadde Tyskland endret sin forfatning og slettet artikkel 23 som kunne blitt benyttet som grunnlag for å kreve de historiske tyske områdene i øst. Den tyske kansleren [[Helmut Kohl]] motsatte seg først anerkjennelsen av Oder–Neisse-linjen og et betydelig diplomatisk arbeid ble lagt ned for å sikre at Tyskland aksepterte grenselinjen.

Den tysk-polske grenseavtalen trådte i kraft den 16. januar 1992, sammen med en annen avtale om godt naboskap; hvor de to landene gjensidig forpliktet seg til å verne om grunnleggende rettigheter for sine respektive minoriteter. Det bor fremdeles om lag 150&nbsp;000 [[folketyskere]] i Polen, mens det bor halvannen million polakker i Tyskland, både nylig innvandrede og familier som har bodd der i over hundre år. Et stort antall av disse «Polske immigrantene» ble med den andre avtalen anerkjent som «legale tyskere» og som skulle regnes som innfødte tyskere.