Redigerer Oda Krohg (avsnitt)

== Karriere ==
Oda Krohg er kjent for landskapsbilder som «Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)» (1886) og «Ved engen (Kinesisk lykt)» (1889), og andre arbeider som «En abonnent på Aftenposten» (1887), «Fra festen» (1892), «Rouge et Noir» (1912) og det muntre «Christian Krohg på Karl Johan» (1912). Hun malte også portretter av blant andre [[Aasta Hansteen]], [[Ivar Arosenius]], [[Gunnar Heiberg]], [[Johanne Dybwad]] og Christian Krohg.  

Aasta Hansteen sa: «''Fru Oda Krohg har fullendt mitt portrett. Det er utmerket. Hun er en mester.''»<ref>[https://tix.no/nb/moss/event/16689/oda-krogh-kristi-kinsarvik/ «Oda Krohg»]</ref>

Oda var en sentral skikkelse i den motkulturelle bevegelsen [[Kristiania-bohemen]] på 1880–90-tallet. Bildet av «bohem-prinsessen» har imidlertid til tider overskygget inntrykket av en kompetent kunstner. På Edvard Munchs etsning «Kafeinteriør» (1893) er Oda omgitt av bohemene og tilknyttede menn: Munch, Christian Krohg, [[Jappe Nilssen]], [[Hans Jæger]], Gunnar Heiberg og Jørgen Engelhart. Oda skal ha hatt et forhold til i alt fire av disse mennene: Sin første ektefelle Engelhart, Jæger, Heiberg og Krohg. I boka ''[[Syk kjærlihet]]'' (1893) skildret Hans Jæger et trekant-forhold der Jæger hadde sterk kjærlighet til en kvinne som skulle gifte seg med en maler. Oda skal ha vært modell for kvinnen, og boka skildrer trekantforholdet mellom Jæger, Oda og Christian sommeren og høsten 1888.

Oda Krohg skrev også, men publiserte svært lite. I 1890 fikk hun trykt et utdrag fra sin selvbiografiske roman om forholdet til Jæger og Christian Krohg i ''Af Dagens Krønike'' i [[København]].<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1890/januar/1/oda-krohg-far-en-selvbiografisk-tekst-pa-trykk-i-et-dansk-tidsskrift Utdrag fra hennes selvbiografi]</ref> Teksten het «Maaneskind – (et fragment)», og mye stemmer overens med Odas eget liv. I Jægers selvbiografiske bøker nevnes at «Vera» (som Oda Krohg trolig var modell for) hadde sitt eget selvbiografiske prosjekt. «Maaneskind» handler om en fin sommerkveld ved [[Kristianiafjorden]] og den 18 år gamle Olgas romantiske drømmer. Hun er forlovet med Ludvig, en tykkfallen kar med blank skalle; men følelsene hennes er i stedet hos en pasient på [[Gaustad asyl]]. Oda Kroghs manuskripter ble imidlertid brent etter hennes død, etter hennes eget ønske.<ref>[https://subjekt.no/2018/06/12/kunstneren-framfor-myten/ Andrea Regine Meyer: «Bohemprinsessen Oda Krohg»]</ref> Men om det hun fikk trykt, skrev [[Amalie Skram]] til sin mann: «''Det var intresant hvad Du skrev om Kroghs. Nej hun er storartet; hvis nogen har frækhedens nådegave, så er det hende''.»<ref>[https://tidsaand.no/person/oda-krohg?page=1 Amalie Skram til Erik Skram, 7. juli 1893]</ref>

Oda Krohg er gravlagt sammen med ektemannen på Æreslunden i [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.