Redigerer Ny-guinea syngehund (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Ny-guinea villhund er trolig den mest opprinnelige av alle nålevende urhunder, på grunn av isolasjon.<ref name="McIntyre (2016)"/> Navnet har den fått etter øya der den lever. Tamformen er navngitt etter den svært karakteristiske varierende klangen i vokaliseringen disse hundene utviser når de kommuniserer. De bjeffer ikke som andre hunder, men «synger» snarere. Slik synging er også kjent hos andre etterkommere av urhunder (blant annet hos [[basenji]] og [[borneohund]] med flere), men disse har ikke en like variert klang i sangen som hundene fra Ny-Guinea.

Man tenker seg, at den asiatiske dingoen kan ha blitt delvis [[domestisering|domestisert]], men så ha forvillet seg igjen. Stamformen ble trolig ført til Ny-Guinea med asiatiske innfødte i [[neolittisk tid]], kanskje for omkring {{nowrap|6 000 år}} siden.<ref name="McIntyre (2016)"/> På Ny-Guinea er det eldste bevis man har for hunder en [[tann]] som er datert {{nowrap|5 500 år}} tilbake i tid. Tannen, som det ikke er ført bevis for at tilhører en syngehund, stammer fra en hund som hadde tenner på størrelse med syngehunden. Studier med [[DNA]] har imidlertid vist at syngehundes nærmeste nålevende slektning er australsk dingo.<ref name="Wilton (2010)"/> Dr. [[Susan Bulmer]], som er en [[arkeozoolog]] som har jobbet utstrakt på Ny-Guinea, har uttalt at hun tror at syngehunden og australsk dingo nedstammer fra felles stamfedre for omkring {{nowrap|10 000–20 000 år}} siden og har spredt seg samtidig.

Villhunden har trolig levd relativt uforstyrret i fjellskogene på Ny-Guinea, inntil den i 1957 ble «oppdaget» av den vestlige forskeren [[Ellis Le Geyt Troughton|Ellis Troughton]] (1893–1974), i området som kalles New Guinea Highlands i [[Vest-Papua]] (den vestre halvparten av Ny-Guinea). Året etter brakte Troughton med seg to eksemplarer (et avlspar) til [[Australia]], der hundene ble plassert i [[Taronga Zoo]] i [[Sydney]].

Villhunden fikk til å begynne med det vitenskapelige navnet ''Canis hallstromi'' (etter Edward Hallstrom, som var president i Taronga Zoo på den tiden). Avkom etter paret ble siden spredt rundt til andre [[dyrehave]]r i verden, men den vitenskapelige interessen dalte da syngehunden senere ble omklassifisert som [[dingo]] i [[1969]]. Det hersker fortsatt uenighet omkring denne klassifiseringen, idét noen fortsatt mener at stamformen til ny-guinea syngehund bør klassifiseres som en egen [[art]]. Det er imidlertid lite sannsynlig at så vil skje. Derimot viser ny forskning at dingoen er en etterkommer av tamhunden<ref name="McIntyre (2016)"/>, noe som kan reise ny debatt omkring begges klassifisering.

Ny forskning på ny-guinea syngehund har nærmest stoppet opp etter omklassifiseringen, selv om det er gjort sporadiske forsøk på å innhente nytt materiale flere ganger. Det har imidlertid ikke lykkes noen å komme i direkte kontakt med syngehunden i dens naturlige habitat på Ny-Guinea. Den er svært sky og trolig også meget sjelden. [[Regnskog]]en er dessuten nærmest uframkommelig i det området der den lever. Syngehunden regnes derfor som sterkt utrydningstruet. Studier med DNA indikerer imidlertid at syngehunden skiller seg mer fra vanlige hunder enn hunderasene i seg selv skiller seg fra hverandre.

=== Re-oppdagelse av villhunder ===
Det har lenge versert historier om at villhunder fortsatt finnes i New Guinea Highlands på Ny-Guinea, men det er mange tiår siden det har vært en sikker observasjonen. Både ekspedisjonene i 1993 (Robert Bino) og 1996 (James K. McIntyre) feilet i å dokumentere villhunder, selv om McIntyre rapporterte å ha hørt den karakteristiske vokaliseringen (som imidlertid kan ha vært fra landsbyhunder). Det har vært et par troverdige observasjoner på 2000-tallet (Kristofer Helgan i 2005 og Tom Hewitt i 2012), men ingen av dem har latt seg endelig bekrefte. Hewitt klarte imidlertid å ta et bilde (i [[Star Mountains]]) av en hund som lignet svært på villhunden.<ref name="Crew (2013)"/> 

I det siste tiåret har mange fryktet at villhunden kan ha utdødd, men en ekspedisjon i september 2016 skulle endre på dette. New Guinea Highlands er imidlertid et svært utilgjengelig område, som vanskelig lar seg gjennomsøke. Under 2016-ekspedisjonen ble det imidlertid oppdaget ferske spor etter hunder, og det ble samlet inn ekskrementer, som (siden) bekreftet (via DNA-analyser) at villhundene fortsatt finnes. Det ble satt ut kamerafeller, som i løpet av to dager kunne dokumentere, gjennom 140 bilder, at villhundene faktisk både eksisterer, trives og formerer seg. Ekspedisjonen fant sted i en høyde av {{nowrap|3 460–4 400 moh.}}, nær [[Puncak Jaya]], et {{nowrap|4 884 meter}} høy fjelltopp like ved den enorme [[Lorentz nasjonalpark]] ({{nowrap|25 056 km²}}) i [[Papua (provins)|Papua-provinsen]].<ref name="McIntyre (2016)"/>