Redigerer Numerianus (avsnitt)

=== Forfremmet under sin far ===
I 282 utropte legionene i øvre Donau i [[Raetia]] og [[Noricum]] hans far Carus som keiser. Det ble begynnelsen på et opprør mot keiser Probus.<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Southern (2001): ''Severus to Constantine'', s. 132; Williams (1997): ''Diocletian'', s. 32.</ref> Probus' hær, som var stasjonert i Sirmium ([[Sremska Mitrovica]], [[Serbia]]), besluttet at de ikke ville gå i krig mot Carus og vendte seg mot sin keiser og drepte ham.<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Southern (2001): ''Severus to Constantine'', s. 132.</ref> Carus, som allerede var rundt seksti år gammel, ville etablere et dynasti<ref>Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Southern (2001): ''Severus to Constantine'', s. 132; Williams (1997): ''Diocletian'', s. 32.</ref> og umiddelbart forfremmet han sine to sønner Carinus og Numerianus til rangen av [[Caesar (tittel)|cæsar]].<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Williams (1997): ''Diocletian'', s. 32.</ref>

I 283 etterlot Carus sin eldste sønn Carinus med ansvaret for administrasjonen av den vestlige delen av Romerriket og tok med seg Numerianus og sin pretoriansk prefekt Arrius Aper for på en storstilt militær kampanje østover for å føre krig mot det persiske [[Sassanideriket]]. Sassanidene hadde på denne tiden var innviklet i en innbyrdes strid om etterfølgere til tronen og var dårlig forberedt på å mønstre forsvar mot romernes angrep.<ref>Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39.</ref>

I henhold til kilder som [[Johannes Zonaras|Zonaras]], [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] og [[Festus (historiker)|Festus]], vant Carus en betydelig seier mot perserne, erobret byene Seleukia og Ktesifon på motsatt side av Tigris i Mesopotamia (i dagens Irak).<ref>Zonaras: 12.30; Eutropius: 9.14.1; Festus: 24; Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Potter (2005): ''The Roman Empire at Bay'', s. 279; Williams (1997): ''Diocletian'', s. 33.</ref> I feiringen av disse seirene tok Numerianus, Carinus og Carus alle ærestitlene ''Persicus Maximus''.<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Leadbetter: «Carus»</ref> Den aldrende Carus døde brått i juli eller tidlig i august 283,<ref name="Leadbetter, Carus." /> under en fryktelig storm, muligens grunnet en lynnedslag.<ref>Barnes (1981): ''Constantine and Eusebius'', s. 4; Leadbetter: «Carus»; Odahl (2012): ''Constantine and the Christian Empire'', s. 39; Southern (2001): ''Severus to Constantine'', s. 133; Williams (1997): ''Diocletian'', s. 33–34.</ref>