Redigerer Nulltoleranseantagelse (avsnitt)

== Konsekvenser av å innta en nulltolaranseantagelse ==
En viktig fordel med en nulltoleranseholdning er at den skaper en sterk barriere mot det første tilfellet av [[atferd]]en man forsøker å slutte med, for eksempel røyking. Det er gjort mange omfattende undersøkelser rundt røykeslutt, og de fleste viser at tilbakefallsprosenten er svært høy og at de færreste klarer å slutte ved første forsøk, noe som kan vise at nulltoleranse ofte er lite fruktbart å operere med i for eksempel en røyke-sluttintervensjon. Når det er så sannsynlig med minst en glipp, eller et tilbakefall kan det altså virke hemmende på sluttprosessen å operere med nulltoleranseantagelse. Viss glippen da eventuelt inntreffer, har ikke slutteren forberedt seg på dette, og hendelsen vil mest sannsynlig føre til en følelse av motløshet og mislykkethet. Når hendelsen allerede er et faktum, regjerer oppfattelsen av at dette fører til et varig tilbakefall, fremfor at det var en glipp. Videre svekker dette egen [[mestringstro]] og reduserer sjansen for å klare å slutte.

Nulltoleranseantagelsen har blitt sammenlignet med en militærstrategi som setter alt forsvar ved frontlinjen, uten å ha reservemannskap i bakhånd.<ref>Baumeister R.F, Heatherton T.F, Tice D.M (1994), ''Losing Control – How and Why People Fail at Self-Regulation'', San Diego:Academic Press. s 25</ref> Frontlinjen blir altså forsvart maksimalt, men om den skulle revne finnes det ingen alternativ plan og katastrofen utfolder seg. 

Å innta eller ikke innta en nulltoleranseantagelse ved forsøk på å endre en helseatferder er følgelig et tveegget sverd, begge posisjoner har klare fordeler og ulemper.