Redigerer Norvega Esperantista Ligo (avsnitt)

==Tiden rundt de to verdenskrigene==
Etter stiftelsen utfoldet esperantistene et omfattende propaganda- og kursarbeid. Blant de tidlige resultatene var at esperanto i [[1912]] blei valgfag på handelsskolen i Bergen. Under [[første verdenskrig]] gikk virksomheten tilbake, for å ta seg opp igjen fra midten av [[1920-tallet]]. [[1930-tallet]] var en blomstringstid for NEL. Forbundet vokste til flere tusen medlemmer, det hadde aktiviteter over store deler av landet, og mange deltok på kurs.

Esperanto var forbudt i Nazi-Tyskland. I Norge under [[andre verdenskrig]] gikk virksomheten sterkt tilbake, men fortsatte med private møter og studiesirkler. NEL sto likevel fram fra [[1945]] som en relativt sterk organisasjon. Da den internasjonale bevegelsen tok opp virksomheten sin igjen, organiserte NEL en av de første verdenskongressene etter krigen: den 37. ''Universala Kongreso de Esperanto'' i [[Oslo]] i [[1952]], der 1614 esperantister deltok. De utenlandske deltakerne blei mottatt av [[Kong Haakon VII]] på Østbanestasjonen. Kongen skal seinere ha bemerket at esperantistene er hyggelige folk, men det er umulig å forstå hva de sier.