Redigerer Norske uthavner (avsnitt)

==Skipsleia ==
{{Utdypende artikkel|Nord-Europas viktigste handelsvei}}
Farvannene innenfor Skagerak-Kattegat-området er preget av to svært ulike typer kyster. Jylland og øyene i Danmark er et morenelandskap, preget av sand og leire, løsmasser som skråner svakt mot land og mangler naturlige havner. Langs kystene i Agder og Bohuslän er landet preget av gneis og granitt, et skjærgårdslandskap med dypt vann. Langs Agders kyst finner en mange naturlige havner med tilstrekkelig dybde og gode bunnforhold og med flere inn- og utseilingsmuligheter. 

De sjøfarende vurderte det som tryggere å seile langs Agders kyst enn langs Jylland. Kyststrømmen lot seg også best utnytte nær land fra Risør til Lindesnes om en var på vei vestover. Naturforholdene har altså ført til at seilskip på vei mellom nordsjø- og østersjøområdet alt fra de tidligste tider har holdt seg inntil sørlandskysten.<ref>Dag Hundstad: Sørlandske uthavnssamfunn, rendyrkede sjøfartskulturer. Sjøfartshistorisk årbok Bergen: Stiftelsen Bergens sjøfartsmuseum. 2005. s.20 </ref>