Redigerer Norske rettskrivninger (avsnitt)

== Bakgrunn ==
1917-rettskrivinga var den første som hadde til hensikt å samle [[bokmål]] og [[nynorsk]] til ett ved å innføre [[ortofoni|ortofone]] prinsipp i begge målformene. Disse prinsippa hadde til formål å føre skriftformene nærmere talemålet på [[Østlandet]] og i [[Nord-Norge]]. Kritikerne av denne tilnærmingslinja på riksmålshold mente at dette utvanna riksmålet og gjorde det for likt landsmål. På landsmålssida reagerte mange negativt på at en gikk bort fra Aasen-normalen. [[Ivar Aasen]]s typeformer var utforma i samsvar med [[etymologi]]ske prinsipp, som var best egna til å avspeile de ulike dialektforskjellene i [[Norge]] ut ifra en kronologisk utvikling som kunne føres tilbake på norrønt. Innen målrørsla har denne diskusjonen pågått helt fram til i dag.
Reformen tok ikke bort så mange landsmålsformer fra 1910, men tok inn nye former og jamstilte dem med de gamle; 1917- rettskrivinga åpna for større valgfrihet enn nynorsk har hatt både før og siden. Alle former blei sidestilt; skillet mellom ''[[hovedform]]er'' og ''[[sideform]]er'' (eller ''«klammeformer»'') kom først med [[rettskrivinga av 1938]].