Redigerer Norske middelalderkirker i stein (avsnitt)

== Murverket ==
En kan også se utviklingen i middelalderen i måten murene er utført. De middelalderske bruddsteinsmurverkene har to typer. En tidlig type fra 1100-årene  og en senere fra 12-1300-årene. Disse kalles også for romansk og gotisk murverkstype. Det ble brukt naturstein inntil midten av 1200-årene da en fikk [[teglstein]], antakelig fra [[Danmark]]. Hvor og når den opprinnelig kom vet en ikke, og der er få spor etter den. Det ble også produsert tegl i Norge da det er funnet rester av teglovner i [[Oslo]], i [[Tønsberg]] og i Østfold ved [[Valdisholm]]. Sannsynligvis har tegl og naturstein blitt brukt side om side i samme bygning.

Den viktigste steintypen var [[kleberstein]]. Den ble brukt i hjørner, [[Portal (arkitektur)|portaler]], vindusomramninger og andre dekorative detaljer på bygningene. Spesielt ble dette brukt i Vest- og Midt-Norge. Det fantes to typer en hard, grønnstein eller grønnskiferen, og en myk. Den harde er brukt i [[Stavanger domkirke]] og Nidarosdomen. På [[Østlandet]] brukte en [[granitt]] langs kysten av [[Vestfold]] og [[Østfold]], mens det rundt [[Mjøsa]] ble brukt mest lokal [[kalkstein]]. På [[Hadeland]] og [[Ringerike]] ble lokal [[sandstein]] mest benyttet, med innslag av kalkstein. I [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]] ble det også brukt lokal [[marmor]] i en del kirker. Til søylene i Nidarosdomen ble på 1200-tallet hentet mye marmor på [[Roan]]. I Hordaland og Sogn var kleberstein vanlig fra tidlig 1100-tall. I Namdalen og Nord-Norge ble det særlig brukt kleberstein (som finnes blant annet på [[Sømna]]) fint steinhoggerarbeid. I Bergen ble teglstein brukt i begrenset omfang, men utenfor Bergen ikke i det hele tatt. På Selja i Nordfjord ble det brukt kvaderstein av [[olivin]] som finnes lokalt. I [[Møre og Romsdal]] ble det brukt lokal [[marmor]] (gulaktig og grovkornet) og [[kvaderstein]] av stort format, mens det ikke er brukt [[kleberstein]]. Etter midte av 1200-tallet ble det ikke bygget i stein i Møre og Romsdal. I Bergen ble det nesten ikke brukt marmor. I Stavanger domkirke ble [[grønnskifer]] brukt til dekorasjoner og [[Sørbø kyrkje]] er bygget samme type stein fra [[Rennesøy]].{{Sfn|Ekroll|1997|p=67-68}}

Til steinkirker ble det brukt [[kalkmørtel]] som oftest ble brent lokalt. Ved restaurering fra rundt 1900 har det blitt brukt [[sementmørtel]] som er mindre egnet blant annet fordi forfall ikke vises i form av sprekker på overflaten. Kalkmørtel er ikke tilgjengelig kommersielt og i 2021 ble det satt i gang arbeid med å produsere kalkmørtel etter opprinnelig metode.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/nordens-storste-kalkovn-er-bygget-i-ringsaker-for-a-bevare-norske-middelalderkirker-1.15527556|tittel=Nordens største kalkovn skal redde middelalderkirker|besøksdato=2021-06-20|dato=2021-06-20|fornavn=Jørgen Bae|etternavn=Nesset|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>