Redigerer Norske Reindriftsamers Landsforbund (avsnitt)

== Historie ==
NRL ble stiftet i Tromsø i 1948. Før den formelle stiftelsen hadde det vært diskusjoner om organisasjonen skulle være en moderat organisasjon for næringsinteresser eller om det skulle velges en mer aksjonistisk retning der organisasjonen skulle representere alle samer. En næringsorganisasjon ble støttet av ''[[Statens reindriftsforvaltning|lappefogndene]]'', som ikke ønsket en fellessamisk orientering. Sosiologen [[Per Otnes]] (1941–) har ment at lappefognde førte en «splitt-og-hersk-taktikk», i tillegg til «inflitrasjons- samarbeids- og formyndertakktikk.» Andre har også vært enige i denne oppfatningen, mens historikeren Bård Arve Berg (1951–) har lagt større vekt på forskjellige oppfatninger blant samene, spesielt at sørsamene ønsket seg en næringsorganisasjon lik Bondelaget eller Fiskerlaget. Slik mente de at en ville få tynge i forhandlinger med myndighetene. Norske reindriftssamers landsforbund var forskjellig fra Samii Litto, stiftet i 1945 i Finland, som var en fellessamisk organisasjon. Svenska Samernas Riksförbund, stiftet i 1950, var ment for lokale sameforeninger og samebyer, ikke for individuelle medlemmer. På vei hjem fra stiftelsesmøte for NRL døde flere av medlemmene i en trafikkulykke, kjent som [[Dunderlandsdalsulykken]].{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}

Norske reindriftssamers landsforbund ble gjennom 1950-årene en organisasjon først og fremst for samer sør for Finnmark. Dette har Berg ment skyldes at organisasjonen ikke var så opptatt av det som var viktig for nordsamene, nemlig lavere skatt for reindriften. Samer i nord var gjerne mot [[Samvirke|samvirkeorganisasjoner]] og statlig innblanding. Et annet forhold var at de oppfattet reindriften til å gå av seg selv og at det var unødvendig å bruke resurser på organisasjonsarbeid. I 1960 ble Anders Bær jr. fra Karasjok, den første leder av organisasjonen fra Finnmark. Foranledningene var at Nils O. Kappfjell (1910–1987) ble nedstemt som formann, noe som sannsynligvis skyldes lav oppslutning om organisasjonen og at han var kommunist. For mange samer i Finnmark var kommunisme et uakseptabelt politisk ståsted. Etter dette begynte organisasjonen å få gjennomslag for statlig støtte til reindriften. Fra 1963 kom også reindriften med i forhandlingene om jordbruksavtalen.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}