Redigerer Norske Kvinners Sanitetsforening (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Fredrikke Marie Qvam (cropped).jpg|thumb|«Statsministerinde» [[Fredrikke Marie Qvam]] stiftet NKS sammen med [[Randi Blehr]] og [[Gina Krog]], og var NKS' leder fra 1896 til 1933]]
[[Fil:Årsmøte i Norske Kvinners Sanitetsforening 1913.jpg|thumb|Årsmøte i Norske Kvinners Sanitetsforening i 1913. [[Fredrikke Marie Qvam]] i første rekke, nr. 9 fra venstre.]]
Norske Kvinners Sanitetsforening ble etablert i 1896 etter initiativ fra [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF). Bakgrunnen var frykten for krig med Sverige og at Norge manglet en sanitetstjeneste. 

Da situasjonen tilspisset seg sommeren 1895 holdt Norsk Kvinnesaksforening et møte med [[Norges Røde Kors]]' president [[Johan Frederik Thaulow (lege)|Johan Frederik Thaulow]]. Få dager etter møtet stiftet NKF-leder [[Randi Blehr]], [[Fredrikke Marie Qvam]] og [[Gina Krog]] kvinnenes arbeidskomité for Røde Kors, som skulle arbeide for å etablere en landsomfattende kvinneorganisasjon innen Norges Røde Kors. 

I løpet av 1800-tallet hadde ca. 290&nbsp;000 nordmenn dødd som følge av [[tuberkulose]], og dette var en viktig motiverende faktor for etableringen av NKS. NKS engasjerte seg i smittevern på mange fronter, fremst ved hygienestyrkende tiltak. 

Lokale sanitetsforeninger og etablering av{{Klargjør}} var viktige kampsaker som tok over da krigen uteble. Vedtaket av [[Tuberkuloseloven]] (1900), det første [[tuberkulosehjem]] (1903) og den foreløpige utryddelse (1947) var viktige for organisasjonen.

Etableringen av en midt-norsk sykepleierutdanning (Trondheim, 1919) var deres verk. Under [[andre verdenskrig]] avholdt de flere førstehjelpskurs, samlet inn og delte ut matpakker, etablerte [[lasarett|lasaretter]] og førstehjelpsstasjoner.

I 1914 opprettet Norske Kvinners Sanitetsforening de første «kontrollstasjoner for mor og barn», som ble forløperen til [[helsestasjon]]ene.