Redigerer Norsk tegnspråk (avsnitt)

==Grammatikk==
Norsk tegnspråk er i motsetning til norsk talespråk et visuelt språk, hvilket betyr at meningsdanning ikke er basert på lyder, men på visuelle virkemidler som involverer bruk av hender i tegnrommet, ansiktsuttrykk, munnstillinger og kroppsholdning. De viktigste faktorene for meningsdanning på tegnspråk, som skyldes den visuelle kanalen, er høy grad av:

*tredimensjonalitet
*simultanitet
*ikonisitet

På grunn av måten vi oppfatter informasjon visuelt har vi muligheten til å oppfatte flere bevegelser og objekter visuelt samtidig, i motsetning til auditiv persepsjon. Det vil si at vi oppfatter lyder sekvensielt og har mindre mulighet å sette dem i en tredimensjonal relasjon til hverandre enn vi har med visuelle inntrykk. Som en konsekvens kan vi bruke tredimensjonaliteten i tegnrommet for å plassere forskjellige deltagere i en handling, som vi prater om, i forhold til hverandre. På talespråk må vi gjøre dette sekvensielt ved for eksempel bruk av ordstilling "hunden jager katten" betyr noe annet enn "katten jager hunden". På et tegnspråk kan en vise samspillet mellom hunden og katten simultant i et tredimensjonalt rom. Dette fører til at vi også kan bruke en høyere grad av billedlighet (ikonisitet) i et tegnspråk.

Norsk tegnspråk er forskjellig fra [[tegnspråk]] andre steder i verden,{{tr|stemmer ikke med det som står i avsnittet Tegnspråk#Tegnspråkets_forbindelse_med_talespråk - enten gjelder dette alle tegnspråk, eller bare norsk tegnspråk}} og er ikke basert på norsk talespråk; dette gjelder alle grammatiske trekk som for eksempel ordstilling, bøyningsformer og samspill mellom tegnenes deler. Norsk tegnspråk har derimot en del grammatiske likhetstrekk med kinesisk og andre ikke-indoeuropeiske talespråk. Disse likhetstrekkene har oppstått tilfeldig og ikke som årsak av språkkontakt eller relasjoner mellom språkene.