Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Havreskjering_Fossheim_Lindahl.jpeg|miniatyr|Skuronn på Fossheim i Jølster, 1880–1890-årene {{Byline|[[Axel Lindahl]]  (1841–1906)}}]]
Det første landbruket er mer enn 10 000 år gammelt<ref name=":4" />. Til Norge kom landbruket fra [[Middelhavslandene]]. Det hadde spredd seg fra [[Mesopotamia]] nordover inn i [[Europa]] til samfunnene rundt [[Egeerhavet|Egerhavet]], over til Italia, og seinere til [[Frankrike]] og [[Spania]] for omtrent {{formatnum:7000}} år siden.<ref>{{Kilde www|url=http://historienet.no/sivilisasjoner/verdens-forste-sivilisasjoner|tittel=Verdens første sivilisasjoner Historie|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Esben Sylvest|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref> I Norge kan det dokumenteres at skiftet fra et jegersamfunn til et jordbrukssamfunn fant sted i et område omkring Oslofjorden ved overgangen fra eldre til yngre steinalder, omkring 3700 år f.Kr. De fleste steder ellers i landet begynte folk å drive jordbruk først flere hundre år seinere.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The world wheat book|etternavn=Bjørnstad|fornavn=Åsmund|utgiver=Lavoisier|år=2016|isbn=|utgivelsessted=Paris|side=|sider=1367-1396|kapittel=The social and cultural heritage of wheat|sitat=}}</ref>

De første kornartene som ble dyrket, var nære slektninger til viltvoksende grasarter. Det var bygg, samt enkorn og emmer som begge er primitive hvetetyper. Det eldste bevarte kornet i Norge, er emmerkorn fra en husvegg på Kråkerøy ved Fredrikstad fra ca. 2500 f.Kr. Hvetens større krav til varmt klima førte til at den ble dyrket i mindre omfang enn bygg.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel=Korn er liv|etternavn=Mikkelsen|fornavn=Egil|utgiver=Statens kornforretning|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=9-56|kapittel=|sitat=Statens Kornforretning 50 år}}</ref>

Etter hvert ble også andre kornarter som rug og havre kjent, antakelig i løpet av bronsealderen. Korndyrkingen fikk sitt store gjennombrudd ca. 2200 år f. Kr., samtidig som befolkningen i landet økte. I løpet av eldre bronsealder, fra år 1400 f.Kr. til 1100 f.Kr., skjedde det en ytterligere utvidelse av korndyrkingen i Norge.<ref name=":4" /> Den spredde seg høyere over havet og lenger mot nord. Det var bygg som ble den dominerende arten. Etter denne tida var det klimaendringer som også førte til svingninger i kornproduksjonen<ref name=":0" />.

Korn var grunnlaget for det meste av det de spiste. Slik det hadde vært siden menneskene begynte å dyrke denne planta. Melk var også en viktig del av kostholdet, og smør ble brukt som verdimål. Ost hadde vært kjent siden bronsealderen, og var viktig blant annet fordi det var mat som kunne lagres. I en befolkning som stadig vokste, ble kornprodukter stadig viktigere<ref name=":0" />.

Før industrialiseringen av Norge bodde de fleste på landsbygda med naturalhusholdning. Innbyggerne spiste det de dyrket eller fanget, og byttet til seg det de ellers trengte. Kostholdet besto for det meste av flatbrød, grøt, kjøtt og melkeprodukter<ref name=":1" />. De som bodde ved kysten, eller ved vann og vassdrag, spiste også mye fisk. Likevel var det lite variasjon i kosten, og mange led av mangelsykdommer. Korn, særlig hvete og rug, med nye bakeegenskaper, var viktig og gjorde at de kunne steke gjæret brød, brød som hevet seg<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Makt og styring rundt matfatet - Fra Mosebøkene til Mattilsynet|etternavn=Bakken|fornavn=Gudbrand|utgiver=Pax forlag|år=2017|isbn=978-82-530-4016-5|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=23-45|kapittel=1|sitat=}}</ref>. Kornproduksjonen var viktig i norsk matforsyning, men den var utsatt for klimasvingninger.

Jordbruket trengte jord for å dyrke de ulike vekstene. De første arealene ble ryddet på selvdrenerende jord. Skogen ble ryddet ved brenning og permanente flekker ble holdt ved like med hakke og trespade. Driftsformen var på mange måter uendret fra vikingtida til 1700–1800-tallet. Da fikk jordbruket tilgang til nye vekster som poteter og fôrnepe<ref name=":1" />. En viktig årsak til befolkningsveksten på slutten av 1700- og 1800-tallet, var at poteten ble tatt i bruk i Norge og ble en viktig jordbruksvekst<ref>{{Kilde bok|tittel=Historien om Norge|etternavn=Alnæs|fornavn=Karsten|utgiver=Gyldendal|år=1997|isbn=82-05-23029-3|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=15-421|kapittel=Under fremmed styre|sitat=}}</ref>.

Husdyrholdet var dominert av storfe (ku) helt fram til år 1800 selv om saueholdet hadde økt mye fra 1750. Det var lite grise- og hønsehold. Beite var viktig for husdyrholdet. Det var også viktig å høste mest mulig fôr til den lange vinteren. Det ble ofte knapt med fôr om vinteren, vårknipa var et kjent begrep. Dyrene ga lite melk i denne innefôringstida. Kjøttproduksjonen var basert på at dyrene skulle slaktes om høsten. Melkekyrne fikk kalv om våren og da økte melkeproduksjonen. Husdyrgjødselen ble tatt godt vare på for å brukes som gjødsel på åkerarealene<ref name=":1" />.

[[Fil:Rengjerde_i_Jørenskaret_(5491364703).jpg|miniatyr|[[Reindrift]] i Jørenskaret i Troms {{Byline|Fil.dr. B. Poppius ved Helsingfors Universitets Zoologiska Museum}}]]
Jordbruket fikk en sterk framgang på 1800-tallet. Bøndene fikk opplysning ved reisende agronomer. I Norge ble det etablert landbruksskoler rundt i landet og [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Landbrukshøyskolen]] ble startet på [[Ås (Akershus)|Ås]]. Jorda ble holdt bedre i hevd, og de fikk bedre sorter og nye arter å dyrke.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fra urgården Ås til Norges Landbrukshøyskole|publikasjon=Follominne Årbok 2016 Follo Historielag|url=|dato=2016|forfattere=Anne Birgit Bævre|via=|bind=|hefte=|sider=153-164|sitat=}}</ref> [[Kunstgjødsel]] ble tatt i bruk fra 1915, men det fikk ikke store omfanget før etter andre verdenskrig<ref name=":9">{{Kilde www|url=http://arken.nmbu.no/~sigury/ECN_260/260%20Pensum/SR_260_LP_historie_sept_2013.pdf|tittel=De lange linjer - Forelesninger om norsk jordbruk 1850-2013|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Sigurd Rysstad|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref>. Da ble også landbruket mekanisert og antall mennesker sysselsatt i landbruket har følgelig gått raskt nedover i takt med mekaniseringen<ref name=":6" />. Likedan har gårdenes størrelse økt, og husdyrholdet er blitt dominert av store besetninger<ref name=":7" />.

Hagebruket i Norge er gammelt. Det ble dyrket [[løk]], [[kvann]] og [[grønnsak]]svekster i [[Vikingtiden|vikingtida]]<ref name=":10" />. Etter år 1100 etablerte flere [[Kloster|klostre]] i Norge og de la stor vekt på å produsere plantekost. Hagebruket spredde seg fra rundt klostrene. Det første [[frukt]]produksjonen kom noe seinere. Det var først omkring 1750 det ble fart i hagebruksproduksjonen i Norge<ref name=":10">{{Kilde bok|tittel=Norsk frukthistorie sett fra Hardanger|etternavn=Måge|fornavn=Finn|utgiver=Skald|år=2016|isbn=9788279592433|utgivelsessted=|side=|sider=11-54|kapittel=|sitat=}}</ref>. På 1800-tallet vokste næringa sterkt. Det ble stor frukt- og bærproduksjon på de klimatisk beste stedene i landet, i [[Eiker]], i [[Buskerud]], i [[Asker]] og på [[Jeløya]].