Redigerer Norsk film (avsnitt)

== Filmgjennombruddet i 1920-årene ==
I 1917 organiserte de kommunale kinoene seg i Kommunale Kinomatografers Landsforbund, og to år senere opprettet de Kommunernes Filmcentral A/S. 
Kommunernes Filmcentral A/S var et import- og utleiebyrå og finansierte 6 norske spillefilmer i 1920-årene.

I 1920-årene var bygdefilmen stor, og den dominerende sjangeren innen norsk og skandinavisk film. Sommeren 1920 var tre store filminnspillinger i gang i Norge, [[Rasmus Breistein]] spilte inn ''[[Fante-Anne]]'', [[Gustav Adolf Olsen]] laget ''[[Kaksen på Øverland]]'' og den danske filmregissøren [[Carl Theodor Dreyer]] laget ''Prästänkan'', som var en svensk filmproduksjon.
Svenskene hadde siden 1910-årene laget slike bygdefilmer basert på bygdelivet og det særpregede nordiske landskapet. Svenskene var også tidlig ute med å sikre seg rettighetene til kjent norsk litteratur av blant annet Henrik Ibsen. I 1916 filmatiserte [[Victor Sjöström]] ''[[Terje Vigen]]'', og i 1919 ble ''[[Synnøve Solbakken]]'' og ''[[Et farlig frieri]]'' filmatisert, begge svenske produksjoner av kjente verker av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].
Disse svenske filmene inspirerte de norske filmskaperne i 1920- og 1930-årene og satt i gang en bølge av norske bonderomantiske filmer. Det ble laget 28 norske spillefilmer dette tiåret.

[[Fante-Anne]] var dog noe kritisk til bygdesamfunnets klasseskiller og strenge holdninger. Urolige fanter og tatere settes opp mot rotfaste bønder. I senere filmer utover 1920-årene rettes fokuset mot en mer romantiserende forsoning av landsbygda, hvor klasseskiller og økonomiske grenser til slutt ikke har noen betydning. Den negative klassifiseringen og diskrimineringen fra landsbygda går over til en mer romantiserende bonderomantikk som minner veldig om [[eventyr]] hvor fattiggutten til slutt vinner rikmannens datter.

Natur- og reisefilmen ble viktig i norsk film. Disse filmene ble ansett som gode eksportartikler og var også populære blant det hjemlige publikum. [[Roald Amundsen]] laget allerede i 1911 en dokumentar om sin store sydpolsekspedisjon. Eksotiske reisefilmer var også populære og blant annet ekspedisjonsfilmene ''[[In Borneo – The land of the headhunters]]'' av [[Carl Lumholtz]] fra 1920 og ''[[Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere]]'' av [[Ottar Gladtvet]] fra 1922 slo godt an hos publikum.
I 1920-årene ble de såkalte ''[[Norgesfilmene]]'' laget, som var skildringer av norsk natur, reisefilmer og eksponering av det norske landskapet og fungerte som både reklame for potensielle turister i utlandet, og som underholdning og opplysningsfilmer for de hjemme. Noen av de mest kjente filmene er:
 
[[Norge – En skildring i seks akter]]'' fra 1923,
''[[Norgesfilmen]]'' av [[Tancred Ibsen]] fra 1927 og 
''[[Selvigs Norgesfilm]]'' av [[Lyder Selvig]] fra 1929

I 1928 ble den første norske samproduksjonen med et annet land laget, ''[[Bergensbanen plyndret i natt]]'' av [[Uwe Jens Krafft]] hadde tysk regissør og norsk risikokapital samt norske skuespillere. Storsatsningen var et forsøk på å utfordre den store amerikanske bølgen av filmer som strømmet til [[Norge]] og [[Europa]] på den tiden.