Redigerer Norsk Syndikalistisk Føderasjon (avsnitt)

== Lokale Samorganisasjoner (LS) ==
Steinhuggerne i [[Østfold]]  hadde allerede i 1912&ndash;13 åtte syndikalistiske Lokale Samorganisasjoner, LS, tilsluttet den svenske syndikalistorganisasjonen, [[Sveriges Arbetares Centralorganisation|SAC]]. I 1914&ndash;15 ble det stiftet to til i samme område. I løpet av 1916&ndash;17 ble det dannet ni LS-er. 1916 var det 17 Lokale Samorganisasjoner i Norge med tilknytning til SAC. Medlemstallet var 775, i hovedsak [[Sverige|svensker]], men også noen nordmenn og [[Finland|finner]]. Å arbeide innenfor de eksisterende reformistiske organisasjonene ville bare resultere i en svekkelse av klassekampen; kompromisser, kjøpslåing og avtaler med herskerklassen ville bli resultatet, mente de. De nydannete LS-ene sto for en ren [[syndikalisme]], og sto derfor i et latent motsetningsforhold til [[Fagopposisjonen av 1911]] og dens «kvasisyndikalisme»

Lokale Samorganisasjoner fungerte som en slags konkurrenter til fagforbundene, spesielt til [[Norsk Arbeidsmandsforbund]] som, i likhet med LS-ene, organiserte gruve- og anleggsarbeidere. LS-ene søkte også å trekke de uorganiserte ved anleggene, hovedsakelig bondegutter, inn i sin organisasjon. Dette medførte en del konflikter. Det var ønskelig å få LS-medlemmene inn i den ordinære fagbevegelsen. Også innen Fagopposisjonen så man med skepsis på det man mente var en splittelse av fagbevegelsen. Enheten i arbeiderbevegelsen måtte bevares, og omformingen skulle skje innenfra. 
I oktober [[1916]] ble det reist spørsmål om stillingen til de personer ute på arbeidsplassen som vegret seg for å gå inn i [[Kristiania Stein-, Jord- og Sementarbeiderforening]], og som «inntok en uvennlig holdning til fagorganisasjonen under påberopelse av at de sto i en L.S.», i hovedsak svensker. Enkelte mente at dette var en lite solidarisk holdning fra vedkommende arbeideres side. Saken vakte stor debatt.