Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

===Kampen for utdanning og Diskusjonsforeningen Skuld===
{{Hoved|Diskusjonsforeningen Skuld}}
[[Fil:Nissens Pikeskole - Nissen's Girls' School.jpg|thumb|left|[[Nissens Pikeskole]] spilte en avgjørende rolle i etableringen av kvinnesaksbevegelsen, og miljøet rundt skolen stod sentralt i etableringen av [[Diskusjonsforeningen Skuld]] og NKF.]]

I 1883 etablerte seks unge kvinner (i alderen 17–25) [[Diskusjonsforeningen Skuld]]. Stifterne var de første kvinnene som tok høyere utdannelse, og foreningens første ''præsidentinde'' ble [[Cecilie Thoresen]], Norges første kvinnelige student. De andre stifterne var Thoresens venninne [[Anna Bugge]], [[Marie Holst]], [[Minda Ramm]], [[Laura Rømcke]] og [[Betzy Kjelsberg|Betzy Børresen]]. Foreningen tok navnet fra [[norne]]n [[Skuld]], som symboliserte fremtiden i [[norrøn mytologi]].<ref name=Moksnes1984s21>Moksnes (1984) s. 21ff</ref>
[[File:Marie Holst m fl etter examen artium.png|thumb|Tre av de seks stifterne av Skuld, [[Anna Bugge]], [[Marie Holst]] og [[Minda Ramm]], sammen med sine matematikklærere løytnant [[Michael Hall]] og [[Kandidat (gradsbetegnelse)|kandidat]] Thrane (1886)]]

Foreningen Skuld sprang ut av kampen for å åpne høyere skoler og universiteter for jenter og kvinner i 1870- og 1880-årene. [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] spilte en avgjørende rolle i denne kampen, og miljøet rundt skolen kom senere til å spille en viktig rolle i etableringen av Skuld og NKF. Skolen var i andre halvdel av 1800-tallet landets fremste utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner, og også den første institusjonen som begynte med høyere utdannelse for kvinner. I 1877 henvendte bestyrerne og eierne av Nissens Pigeskole – [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]] (gift med [[Gina Krog]]s ungdomsvenninne [[Henriette Pauss]]), [[Johan Carl Keyser|J.C. Keyser]] og [[Einar Lyche]] – seg til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] og la frem et forslag til lov om [[middelskole]]eksamen for jenter,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1924 | tittel = Nissens pikeskole | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010053106025 | side = 61 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1878 | tittel = Ot.prp. 23 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1878_part3_vol-a?page=837 | side = }}</ref> som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til formell høyere utdannelse for kvinner. Stortinget støttet forslaget og året etter fikk Nissens Pigeskole som første skole rett til å holde middelskoleeksamen for jenter.

Blant elevene på det første middelskolekurset ved Nissens Pigeskole var Cecilie Thoresen og Anna Bugge. I ''Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907'' fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».<ref name=jubilæumsskrift>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1907 | tittel = Kvindelige studenters jubilæumsskrift | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Brydes bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111807550 | side = }}</ref> Etter å ha fullført middelskoleeksamen ved Nissens Pigeskole i 1879 ønsket Thoresen å ta [[examen artium]], som fortsatt bare var åpen for menn. Hun tok kontakt med venstrepolitikeren [[Hagbart Berner]], som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] som første kvinne.<ref name="urn.nb.no">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308179|tittel=Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914|redaktør=Fredrikke Mørck og Marie Høgh|utgiver=Berg & Høgh|år=1914|utgivelsessted=Kristiania|sider=62-63|kapittel=}}</ref>

I 1883 startet løytnant [[Michael Hall]] et lite privat artiumskurs for kvinner, og noen av elevene på dette kurset dannet foreningen Skuld sammen med Cecilie Thoresen, den eneste kvinnen som hadde artium. Den første utenfor kretsen av stiftere som ble tatt opp som medlem var kvinnesaksforkjemperen [[Gina Krog]]. Krog hadde i 1880 gitt opp lærergjerningen og gått inn i det hun senere kalte «min kamptid». Hennes synspunkter ble formet av kontakten med ledere i den britiske og amerikanske liberale stemmerettsbevegelsen ([[suffragist]]ene), og under et opphold i Storbritannia i 1880 ble hun kjent med [[Millicent Fawcett]], som ble et stort forbilde for henne. Etterhvert som Skuld utvidet virksomheten og begynte å leie et lokale for sine stadig større møter ble Krog den dominerende skikkelsen i foreningen. Senere NKF-leder og «Statsministerinde» [[Randi Blehr]] ble også medlem kort etter stiftelsen.<ref name=Moksnes1984s21 />

Gjennom kontakten med andre [[progressivisme|progressive]] – på 1800-tallet kalt «[[Radikalisme (historisk)|radikale]]» – miljøer hovedsakelig knyttet til det nye partiet [[Venstre]] var Skuld i 1884 sentral i etableringen av Norsk Kvinnesaksforening, som en bredere koalisjon av kvinnelige og mannlige kvinnesaksforkjempere med betydelig politisk gjennomslagskraft. Tredve år senere skrev Gina Krog at «Skuld» dermed hadde «opfyldt sin mission».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042848007|tittel=Kvinnekamp: Foreningen Skuld – Norges første bøllekurs|etternavn=Breen|fornavn=Marta|forlag=Nasjonalbiblioteket|serie=Glimt fra arkivet|isbn=9788279653523|utgivelsesår=2018}}</ref>