Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Jernsaken – problemet med at Norge måtte importere stål ===
[[Fil:Georg Brochmann.jpg|mini|[[Georg Brochmann]], som var sivilingeniør, forfatter og populist, utga i 1939 boken ''Jern'' der han skrev: «Hvis det planlagte jernverk blir til virkelighet, vil det fortsette den andre industrielle revolusjons gode gjerning og gi landet en langt høyere rang blant verdens kulturstater enn det har i dag.»{{sfn|Lindberg|1993|p=9–11}} {{byline|[[Frederik Hilfling-Rasmussen]]}}]]

I 1870-årene hadde landet en kraftig voksende stål-, maskin- og verkstedindustri, og noen ingeniører og teknisk- og samfunnsinteresserte personer begynte å se på mulighetene for moderne jernproduksjon. Geologi [[Johan Herman Lie Vogt]] foreslo å etabler en ny norsk jernindustri i tilknytning til de store jernforekomstene i Nord-Norge. Temaet om jernproduksjon i Norge ble kjent som ''jernsaken''.{{sfn|Brochmann|1947|p=8–21}}

Utover på 1900-tallet utviklet en i Norge en elektrokjemisk storindustri basert på vannkraft.{{sfn|Brochmann|1947|p=8–21}} Spesielt viktig var Elkem og Norsk Hydro.{{sfn|Gøthe|1994|p=11}} Tradisjonelt ble råjern fremstilt i masovener der jernmalmen ble smeltet med koks.{{sfn|Lindberg|1993|p=9–11}} En elektrisk råjernsovn ble utviklet av de norske ingeniørene [[Georg Tysland]] og Ivar Hole. Denne ble kalt for Tysland-Hole-ovnen, {{sfn|Brochmann|1947|p=8–21}}{{sfn|Grønlie|1973|p=14–11}}{{sfn|Lindberg|1993|p=16–18}} Ovnen ble videreutviklet og patentert av A/S Elektrokemisk (Elkem). Fordelen med Tysland-Hole-ovnen var at den sterkt reduserte forbruket av koks og kull, samt at elektrisitet var noe som kunne skaffes billig vannkraftutbygging.{{sfn|Lindberg|1993|p=9–11}} En annen oppfinnelse som ble benyttet i Tysland-Hole-ovnen var [[söderbergelektroden]], som norske ingeniører hadde utviklet noen år tidligere. Den muliggjorde at metall kunne smeltes kontinuerlig, det vil si uten at prosessen måtte stoppes helt for å skifte elektrode. Elektroden ble fremstilt fortløpende mens den ble forbrukt.<ref name=Rinde>{{Kilde bok|etternavn=Rinde|fornavn=Harald|redaktør-etternavn=Nielssen|redaktør-fornavn=Alf Ragnar|utgivelsesår=2015|tittel=Nordlands historie. Bind 3: Etter 1900 – Det moderne fylket|utgave=|utgivelsessted=|forlag=Fagbokforlaget|isbn=978-82-450-1832-5|id=|side=227–230}}</ref>{{sfn|Lindberg|1993|p=16–18}}