Redigerer Norrøne bokverk (avsnitt)

== Teksttypene ==
[[Islendingesagaer]] eller ættesagaer (norrønt ''Íslendingasǫgur'') skildrer personer og slekter på [[Island]] i [[landnåmstiden]], fra ca. 930, da [[Island]] ble befolket fra [[Norge]]. Sagaene ble nedskrevet på 1200- og 1300-tallet. Avhengig av hvor en trekker grensen mot kortere, sagaliknende fortellinger ([[tått|''tætter'']]), er mellom 30 og 45 sagaer bevart. [[Kongesagaer]] er skildringer av livene til de [[Liste over Norges monarker|norske kongene]]. De ble skrevet av både navngitte og ukjente forfattere på [[Island]] og i [[Norge]].

[[Fornaldersaga]]ene er [[Legende|legendariske]] sagaer med innhold fra «gamle dager» (''forn ǫld''), det vil si fra tiden før [[Island]] ble bebodd og før handlingen for [[Islendingsaga|islendingesagaene]] begynte. De ble skrevet eller nedskrevet på Island av ukjente forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]], og fra tidligere [[Germanerne|germanske]] [[myte]]r som hadde vært holdt levende i [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] lenge før de ble skrevet ned. 

[[Den eldre Edda]] er en samling norrøne dikt om guder som [[Odin]], [[Tor]] og [[Heimdall]] og om helter som [[Sigurd Fåvnesbane]] og [[Brynhild (skjoldmø)|Brynhild]]. [[Den yngre Edda]] er en islandsk lærebok i diktekunsten, en [[poetikk]], som også inneholder mange [[mytologi]]ske fortellinger. Den ble skrevet av [[Snorre Sturlason]] omkring 1220 for å forklare de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen.