Redigerer Norrøn litteratur (avsnitt)

== Nordisk felleskultur ==

=== Språkutviklingen ===
[[Fil:Västgötalagen blad 21.jpg|thumb|Den eldre [[Vestgøtaloven]] ble nedtegnet en gang rundt 1220 av [[Eskil Magnusson]].]]
[[Norrønt]] var det språket som ble snakket i [[Norden]] i middelalderen. Det hadde utviklet seg fra [[urnordisk]], et språkstadium i tiden fra rundt [[200]] til [[500]] e.Kr. Etter 500-tallet kom [[synkopetiden]] fram til rundt år [[700]] da trykklette stavinger falt vekk, språket ble smidigere og norrønt oppsto. I hele Norden var det enkelt forstå hverandre, [[dialekt]]forskjellene var meget små og regionale, men etter [[1050]], i den samme perioden da nasjonal statsdannelse for Norge, Danmark og Sverige begynte å feste seg, begynte også norrønt i de tre nasjonene å skille seg i nasjonale dialekter av norrønt. Grovt sett skilte det seg i en vestlig og en østlig del, Norge og Island i vest, og Danmark og Sverige i øst. Før 1000-tallet hadde grensene mellom Norge og Sverige vært flytende, og i løpet av middelalderen var store deler av den svenske vestkysten ned til [[Göteborg]] norsk, mens hele [[Skåne]] var dansk så sent som til [[freden i Roskilde]] i [[1658]] da disse områdene overdratt til Sverige.

=== Island og Norge ===
[[Fil:Jelling stones.2010.jpg|thumb|Skriftsiden av Den store [[Jellingsteinene|Jellingsteinen]].]]
Det litterære aktivitet som eksisterte på Island på 1100- og 1200-tallet er enestående. Det litterære livet i Norge var neppe i nærheten av samme kvantitet eller kvalitet, selv om mange skriftstykker av norsk opphav antagelig har gått tapt.<ref>Beyer, Edvard (1971): ''Utsyn over norsk litteratur'', 3. utg. Trondheim, ISBN 82-02-03985-1. Side 29</ref> Det var også et litterært miljø i både Bjørgvin ([[Bergen]]) og Nidaros ([[Trondheim]]) på samme tid, men hvor rikt det var er ikke lett å avgjøre. Det er tekstbevis i en del av de islandske manuskriptene som antyder norsk inspirasjon eller avskrift, men først og fremst er den norrøne litteraturen fra Island en del av felles kulturarv som innbefatter hele [[Norden]], inkludert Danmark og Sverige. De kongesagaer som Snorre fikk skrevet er [[Nasjonalsjåvinisme|sjåvinistisk]] på Norges vegne, men også tidlig dansk og svensk historie ble definert her.

=== Sverige ===
Fra førkristen tid finnes det rundt 2500 runeinnskrifter i [[Sverige]], noe som peker på en rik muntlig kultur bestående av sagn og myter. Det er først med at landet på begynnelsen av 1100-tallet legges inn under [[den katolske kirke]]n at Sverige får en skriftkultur. Men det som er bevart av religiøs litteratur er på latin og av liten betydning. Fra 1200-tallet finnes det en mystisk-religiøs tradisjon, nedtegnelser av lovverk, og en form for nasjonal historieskrivning på vers i form av ''[[Erikskrøniken]]'' (1320). På 1200-tallet var det et rikere litterært miljø i Norge sammenlignet med Sverige, og svenskene fikk kontakt med den europeiske kulturarven via hoffmiljøet i Bergen (se nedenfor). De svenske [[folkevise]]ne står i den samme tradisjonen som de norske og danske, og peker på en kulturutveksling i Norden.

=== Danmark ===
Som i Sverige er de eldste bevarte tekstene i Danmark [[Runer|runeinnskripsjoner]] på minnesteiner og andre objekter. En del av disse består av korte dikt i [[stavrim]], og en av de fremste steinene er [[propaganda]]teksten på [[Jellingsteinene]] som kong [[Harald Blåtann]] lot risse i [[runer]] for sine foreldre:

* Runer:<br /><span style="font-size:large">ᚼᛅᚱᛅᛚᛏᚱ : ᚴᚢᚾᚢᚴᛦ : ᛒᛅᚦ : ᚴᛅᚢᚱᚢᛅ : ᚴᚢᛒᛚ : ᚦᛅᚢᛋᛁ : ᛅᚠᛏ : ᚴᚢᚱᛘᚠᛅᚦᚢᚱᛋᛁᚾ : ᛅᚢᚴᛅᚠᛏ : ᚦᚬᚢᚱᚢᛁ : ᛘᚢᚦᚢᚱ : ᛋᛁᚾᛅ : ᛋᛅ : ᚼᛅᚱᛅᛚᛏᚱ : ᛁᛅᛋ : ᛋᚬᛦ : ᚢᛅᚾ : ᛏᛅᚾᛘᛅᚢᚱᚴᛅᛚᛅ : ᛅᚢᚴᚾᚢᚱᚢᛁᛅᚴ : ᛅᚢᚴᛏᛅᚾᛁ ᚴᛅᚱᚦᛁᚴᚱᛁᛋᛏᚾᚬ</span>
* [[Translitterasjon]]:<br /> '''haraltr • kunukR • baþ • kaurua • kubl • þausi • aft • kurm faþur sin • auk aft • þąurui • muþur • sina • sa • haraltr • ias • sąR • uan • tanmaurk ala • auk nuruiak • auk tani karþi kristną'''
* [[Transkripsjon (språkvitenskap)|Transkripsjon]]:<br /> ''Haraldr konungR bað gørwa kumbl þø̄si æft Gorm, foͅður sinn, ok æft Þōrwī, mōður sīna. Sā Haraldr, es sǣR wann Danmoͅrk alla ok Norweg ok dani gærði kristna''
* Oversettelse:<br /> «[[Harald Blåtann|Harald konge]] ba gjøre disse kumbler [minner] etter sin far [[Gorm den gamle|Gorm]] og sin moder [[Tyra Danebod|Tyra]]. Den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.»

Innføringen av kristendommen på 900-tallet førte [[Danmark]] i kontakt med europeiske lærdom, inkludert [[det latinske alfabetet]] og det [[latin]]ske språk, men det var ikke før på slutten av [[1100-tallet]] at dette ga resultat i form av ''[[Gesta Danorum]]'' («Danernes bedrifter»), et ærgjerrig historieverk på latin om Danmarks fortid, skrevet av [[Saxo Grammaticus]]. Teksten er det mest ambisiøse litterære verket om [[Danmarks historie|dansk historie]] og bidro til å definere dansk nasjonalidentitet, men var ikke på morsmålet, og som historie er den heller ikke særlig etterrettelig sammenlignet med Snorre.

Annen dansk middelalderlitteratur var danske [[ballade]]r, mer enn 500 stykker er kjente. Balladene ble formidlet muntlig, hovedsakelige fortellende dikt, og ble diktet i tiden mellom 1200-tallet og 1400-tallet. Balladenes innhold omfattet [[ridderroman]]ser og [[eventyr]], men også svært [[burlesk]]e sanger. Danmark lå geografisk nærmere kontinentet enn Norge og Sverige, på godt og ondt, og denne betydningen fikk større betydning mot slutten av middelalderen.