Redigerer Normannisk arkitektur (avsnitt)

== Normandie ==
Nordboere, det vil si [[norrøn]]e folk fra hovedsakelig [[Danmark]] og [[Norge]], og kanskje fra en del mer perifere norrøne områder, ankom munningen av elven [[Seine]] som [[viking]]er i [[911]]. Det var en tid da [[frankere]] kjempet på hesteryggene og frankiske adelsherrer bygde festninger. I løpet av det neste århundret fikk nordboerne avgitt et større område vest mot [[Den engelske kanal]] i hva som siden ble kalt for [[Normandie]]. Dette området fikk en tilstrømning av nordboere som siden ble kalt for [[normannere]] og tok til seg det eksisterende språket, skikkene, og religionen.<ref> [http://normans.etrusia.co.uk/whowere.php «The Normans»], A short history of the Norman peoples </ref> De normanniske herrene bygde festninger av tømmer på naturlige eller kunstige jordhauger, og som ble begynnelsen på en festningverktype som siden på engelsk ble kalt for ''[[motte-and-bailey]]''.<ref> [http://www.castlewales.com/motte.html «Motte and Bailey Castles & Ringworks»], bilder og tegninger av borger av typen motte-and-bailey</ref> I tillegg bygde de store steinkirker i romansk stil i tradisjonen til frankerne. Ved [[950]] bygde normannerne [[borgtårn]] i stein. Normannerne var blant de folkene i [[Europa]] som reiste mest og møtte inntrykk fra et bredt mangfold av kulturelle uttrykk, inkludert [[Midtøsten]], og en del av disse innflytelsene tok de til seg og benyttet i sin kunst og arkitektur. De utbygde grunnplanet i [[Tidlig kristen kunst og arkitektur|tidlig kristen]] [[basilika]], langsgående med sideskip og en [[apsis]], og en vestfasade med to tårn, som med [[abbediet Saint-Étienne]] i [[Caen]], påbegynt i [[1067]]. Den dannet modell og forbilde for større engelske katedraler rundt tjue år senere. Her ble [[Vilhelm Erobreren]] gravlagt.<ref> Bates, David (2001): ''William the Conqueror''. Stroud, UK: Tempus, ISBN 0-7524-1980-3, s. 207–208</ref>