Redigerer Norman Iversen (avsnitt)

== Motstand i Norge ==
Da Iversen sommeren året etter ble oppsøkt av Asbjørn Sunde og spurt om å delta i videre kamp om den kom til Norge var han aldri i tvil.<ref>Side 128, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Dermed sluttet han seg til et nettverk av motstandsfolk som senere ble kjent som [[Wollweber-gruppen]], der fienden først og fremst var den framvoksende tyske nazi-makten.<ref>Side 57, [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> Kjernen i gruppa som vokste fram på Vestlandet var Iversen, [[Frank Nilsen]] og [[Leif Myrmel]].<ref>Side 164, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> I Bergen ble det rekruttert blant spaniafarere, - blant havnearbeidere og arbeidere på [[Bergen Mekaniske Verksted]].<ref>Side 170, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref>

[[Wollweber-gruppen]] drev alt da sabotasje mot [[Tysklands historie (1933–1945)|Hitler-Tyskland]].<ref>Side 57, [[Lars Borgersrud]]: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> 

Under okkupasjonen fortsatte den norske delen av Wollweber-organisasjonen, og utviklet seg til det som etter hvert ble kjent som sabotasjeorganisasjonen [[Osvald-gruppen]], ledet av [[Asbjørn Sunde]]. I dette illegale arbeidet ble Iversen sentral - under dekknavnet «Birger».<ref>Side 241, Asbjørn Sunde: ''Menn i mørket''. Spartacus (2011)</ref>

Under avhørene av en fange klarte tyskerne 9. april 1942 å presse fram opplysninger om Iversens identitet. 
[[Sipo]] i Bergen ble sendt for å pågripe ham, men lykkes ikke. Hans kone fortalte at han var «på påsketur», og hun ble selv arrestert. Da tyskerne først fikk navnet hans fant de også opplysninger om ham i det gamle 
overvåkingsarkivet i Bergen, og avdekket både hans innsats i Spania og opplysninger om at han hadde vært i 
[[Moskva]] før krigen.<ref>Side 224, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> Nå var Iversen blant sabotørene tyskerne lette etter når de slet med problemet: «Terrorgruppe in Norwegen».<ref>Side 326, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref>

I 1942 måtte Iversen flykte. 28. november passerte han grensa til Sverige på et av flykningetråkkene gjennom skogen.<ref>Side 244, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Som flyktning livnærte han seg ved strøjobber som skogs- og veiarbeider.<ref>Side 254, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Oppholdet ble imidlertid kortvarig. Høsten 1943 møtte han Osvald-gruppas Leif Myrmel i Stockholm, og budskapet var klart: NKP og motstandsbevegelsen i Bergen lå nede, etter ødeleggende tyske opprulliger. Han trengtes for å bygge opp virksomheten igjen.<ref>Side 255, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref>

I lag med Myrmel returnerte han derfor til Norge for å fortsette motstandsarbeidet.<ref>Side 319, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref> Der møtte han også Asbjørn Sunde og sentrale NKP-ere. [[Thorkild Jakobsen]], [[Ørnulf Egge]] og [[Peder Furubotn]] traff Iversen og Sunde i Osvald-gruppens daværende hovedkvarter på Einastranda.<ref>Side 284, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref>

Iversen deltok selv i en rekke dramatiske oppdrag, blant annet i aksjonen mot [[Modum Sparebank]] i [[april]] [[1944]].<ref>Side 181, Asbjørn Sunde:'' Menn i mørket'', Spartacus 2011</ref> og den dramatiske forflytningen av Osvald-gruppen fra [[Eina]] til [[Randsfjorden]].<ref>Side 229, Asbjørn Sunde:'' Menn i mørket'', Spartacus 2011</ref>

Han likviderte Günter Scheskat natt til 1. mai 1944. Scheskat var østerriksk [[desertør]] som var overført til gruppa av Furubotn.<ref>Side 205. [[Asbjørn Sunde]]: ''Menn i mørket'', Dreyers forlag, Oslo (1947)</ref>

Da Asbjørn Sunde i 1944 demobiliserte Osvald-gruppen og sendte de fleste av sine folk til Sverige fortsatte Iversen motstandsarbeidet i Bergen. Der var sabotasjeorganisasjonen etter hvert blitt underlagt britiske, hemmelige [[SOE]].<ref>Side 322, Lars Borgersrud: ''Nødvendig innsats'', Universitetsforlaget 1997</ref>

24. november 1944 slo [[Gestapo]] i Bergen til: Etter å ha vært blant byens mest etterlyste i tre år ble Iversen til slutt tatt. Mishandlingen av fangen begynte allerede ved arrestasjonen. Da han ble brakt til Gestapokvarteret i Veiten 3 gikk mishandlingen over til planmessig tortur; leggklemmer, kokeplate, piskeslag og stokker. Han ble slått helseløs før han til slutt sprakk og måtte innrømme at han var «Birger».<ref>Side 268-269, Alexander Wisting: ''Forfulgt av staten : Den nådeløse jakten på norske kommunister'', Kagge forlag 2020</ref> Han var blant fangene som ble reddet av frigjøringsdagen og tyskernes kollaps. Iversen kom ut av det tyske fangenskapet fysisk og psykisk merket, - men i live.