Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

===Det geologiske forspillet ===
[[Fil:Storeggaskredet.gif|thumb|Dybdekart for Norskehavet, med Storeggaraset markert i gult]]

Gjennom hundre millioner av år har det blitt avsatt [[sediment]]er i havet utenfor Norge, dannet ved at fjell og stein er blitt brutt ned til fine partikler og transportert ut i havet eller til innlandsbasseng.  
Sammen med sedimentene er det i perioder blitt avsatt organisk materiale, alger, plankton og sporer. Under påvirkning av temperatur og trykk har det organiske materialet gjennom millioner av år blitt omdannet
til olje og gass.  Fra [[kildebergart]]en der petroleum er dannet, har væsken flyttet seg oppover gjennom bergartslagene i en [[migrasjon (geologi)|migrasjonsprosess]], inntil væsken er blitt fanget i [[petroleumsreservoar]] 
slik vi finner de i dag.

Geologien i norsk sektor er svært kompleks, preget av en lang historie med jordskorpebevegelser, vekslende innsynkninger og landehevninger, kalde og varme perioder.  
Sedimentene spenner over mange geologiske perioder.  Viktige kildebergarter er avsatt sent i perioden 
[[jura (geologi)|jura]].<ref name=GEO1B>[[#GEO1|W. Glennie: ''Petroleum Geology of the North Sea'']] s.423</ref>   Også mange reservoar befinner seg i bergarter av jura alder.

I dag er [[Nordsjøen]] et relativt grunt havområde. Nær land i sør utgjør [[Norskerenna]] en dyp dal, dannet under istiden.<ref name=GEO2A>[[#GEO2|I. Ramberg, I. Brynhi, A. Nøttvedt: ''Landet blir til. Norges geologi'']] s.493</ref>
Renna går fra Oslofjorden rundt Sørlandet og oppover langs Vestlandet.  Dybden er størst i sør, med over 700 meter.  [[Norskehavet]] er vesentlig dypere enn Nordsjøen, men kontinentalsokkelen danner et 
grunnere område som strekker seg ut til [[Egga]]kanten. Også [[Barentshavet]] helt i nord er relativt grunt.

[[Storeggaraset]] var ett eller flere gigantiske undersjøiske skred i Norskehavet, utløst for om lag åtte tusen år siden.  På Nordvestlandet raste et område på størrelse med Island ut, med en rasmasse som ville 
kunne dekke hele Norge med et ti meter tjukt leirlag.<ref name=SA050107>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Da tsunamien rammet Vestlandet |avis=Stavanger Aftenblad |url-tilgang=abonnement |dato=7. januar 2005 |besøksdato=2020-12-08 }}</ref>
Også Trænadjupraset og Andøyraset er kjente undersjøiske rassteder på grensen av kontinentalsokkelen.<ref name=GEO2B>[[#GEO2|I. Ramberg, I. Brynhi, A. Nøttvedt: ''Landet blir til. Norges geologi'']] s.554</ref>