Redigerer Norges kunstnerråd (avsnitt)

==Virke gjennom årene==
Kunstnerrådet arbeidet med mange viktige kultursaker i dialog med myndighetene, og søkte derigjennom å legge grunnlaget for de enkelte medlemsorganisasjoners direkte forhandlinger med de samme myndigheter. Dessuten var Kunstnerrådet [[Høring|høringsinstans]] for myndighetene, blant annet i spørsmål om vederlagsordninger, [[opphavsrett]] og revideringen av [[Åndsverkloven|åndsverksloven]]. [[Kunstneraksjonen 1974|Kunstneraksjonen av 1974]] arbeidet riktignok parallelt med Rådets virksomhet, men Rådet tok i etterkant opp tre viktige saker som Kunstneraksjonen hadde rettet oppmerksomheten mot: 
* økt bruk av samtidskunst,
* bedre betaling for bruk av samtidskunst (bl.a. ved visningsvederlag), og 
* garantert minsteinntekt (GMI) for kunstnere. 
Slik rettet Rådet oppmerksomheten mot kunstnernes ideelle og materielle stilling og betingelser, og forsøkte dermed å skape bedre arbeidsmuligheter for kunstnerne. Samtidig arbeidet Rådet for å øke respekten for samtidens kunstuttrykk. Det arbeidet blant annet for større grad av profesjonalisering av kunstformidlingen, bl.a. ved å fremme kunstnerstyrt informasjon. Således ble det i 1986 vedtatt {{hvem?}} at kunstnere skulle ha visningsvederlag i forbindelse med utstillinger av bildende kunst. Dette vedtaket ble fattet etter at saken ble fremmet av kulturstatsråd [[Hallvard Bakke]], som kunngjorde nyheten i forbindelse med feiringen av hundreårsjubileet for [[Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk|Bernkonvensjonen]].